Heder og ære til dem som arbeider alene

Etter mange og strev­somme pro­ses­ser har jeg lan­det på denne utfor­min­gen av nett­si­dene. Det skyl­des at den er det nær­meste jeg kom­mer uten å måtte åpne lomme­boka. Og jeg har strevd i mange år, egent­lig — uten at det lik­som har lan­det i fanget.

Nå ser jeg anta­ke­lig enden på det hele. Det føles umer­ke­lig litt rart at spe­si­elt de siste ukene har jeg sprel­let mest på kro­ken, og lagt ting inn og ut i et has­tig tempo. Rett og slett fordi jeg ikke klarte å bestemme meg, slik jeg også i barn­dom­men drøyde lenge før jeg fikk bestemt meg for hva fem­ti­ørin­gen skulle inves­te­res i. (jada, jeg er så gammel…)

Det mest for­tæ­rende er all tida det har tatt, fra jeg fikk kloa i Word­Press, og helt fram til i dag. Jeg er en kløne­pet­ter, så det er snakk om flere år siden jeg første gang snuste på løs­nin­gen. Men enten er det noe i genene, noe i denne utål­mo­dige snar­rå­dig­he­ten, eller det fak­tum at jeg tror jeg har ferska et poeng lenge før poen­get er for­klart — som har brem­set denne utvik­lin­gen. Nå mener jeg at dette er et til­bake­lagt stadium.

Videre har det vært en strev­som og stra­ba­siøs kamp med meg selv om å holde fast på visse prin­sip­per, og la andre fare. Hvor­dan en nett­side ser ut, har avgjø­rende betyd­ning for hvor­dan nett­ste­det gene­re­rer tra­fikk og inter­ak­ti­vi­tet. Det har vært mange stil­sett som er utprøvd og for­kas­tet. Det er all­tid en eller annen detalj som ikke blir slik den skal. Og i til­legg har jeg gjort en del brø­lere med over­set­tel­ser av stil­sett. Jeg vil jo ha det litt mindre nor­elsk, ikke sant?

Nå mener jeg at den største job­ben er gjort. Det er ikke en slik eksep­sjo­nelt flott for­side, men kan­skje ei trøtt avis­side — på nett. Jeg liker dette, like­vel. Det gir inn­trykk av hva jeg har tenkt å bruke nett­si­dene til.

På veien har jeg fått en rekke gra­tis, rett og slett. Nederst i kjel­le­ren ser en hvem som har skre­vet stil­set­tet, og som jeg har mode­rert. Først og sist er det www.wordpress.org at jeg har hen­tet det meste av for­kunn­ska­pene. Det er her en fin­ner koke­boka for å sette opp hele sula­mit­ten, for at dette skal gli søm­løst inn i din digi­tale hver­dag. Sjekk den siden ut.

Det er klart at jeg er takk­nem­lig. Jeg skulle ønske at jeg var såpass Opp­esen at jeg kunne bidratt selv. Men først og sist var det vik­tigste å komme på egen kjøl. Så får vi håpe at GPL blir mer enn et deponi for meg, og at det en dag blir mot­tak for for­bed­rin­ger fra min side også. Da hol­der vi alle inter­nett åpent og fritt — for alle. Vel å merke: ikke stjele, kun låné eller dele! Det er abso­lutt det vik­tigste. For alle!

Print PDF