D
ette er det første bildet du får opp. Her gjør du det samme som i det første skjermbildet. Det kan være at norsk allerede er valgt for deg fordi du gjorde det til å begynne med i live-demo’en. Du finner norsk ved å klikke på «English» i listen i velkomst-bildet (til venstre), og så er det entydig slått fast for alltid. (Bare spøk, men det gjør hele prosessen så mye, mye enklere). Og til forskjell for Windows lager Kubuntu det enkelt for deg, i fortsettelsen. Så sant det finnes en fil med oversettelser, blir det du ser på skjermen forklart og angitt på norsk. Ellers går det i engelsk.
Kubuntu er så genialt enkelt at det begynner først i alfabetet når det gjelder harddisk og andre operativsystemer. Hvis du skal bruke disken, som Windows er installert på, så må Kubuntu krympe Windows. Frykt ikke! Linux behandler data så nennsomt at du til og med kan finne igjen ting fra Kubuntu, men ikke omvendt. I stedet for at Windows automatisk tar forbokstaven c: — har Kubuntu alfabetisert diskene fra sda1, sda2, sda5, osv. Men de fleste får jo panikk når de ser /dev/sda1/ — ikke sant?
Hvis dette er en rein installasjon fra begynnelsen av, så har du markert «Installere Kubuntu». Da kommer du til et brukervennlig installasjonsmiljø, fullt på høyde med de nyeste Windows-installasjonene. I det første skjermbildet skal du velge språk, i det hvite feltet der det står «English». Klikk på dette feltet og flytt deg nedover i nedtrekksmenyen til du har markert «Norsk». Verre er det ikke. Da skifter Kubuntu til norsk i fortsettelsen. Og det neste bildet viser et tastatur på skjermbildet, der standard norsk tastatur er valgt, men der du står fritt til å bruke et annet. Skal det brukes tastatur med et helt annet alfabet, er det her en gjør disse valgene.
Så kommer vi til sakens kjerne:
Formatere hardiskene
Før du starter selve installasjonen, får du opp bildet til venstre. Her er det kilent hvis dette er en installasjon på samme harddisk som Windows. Kubuntu beregner en viss andel av harddiskens størrelse, som Kubuntu vil formatere til sitt eget bruk. Dette kan du selv overstyre. Årsaken er som sagt at Linux bruker harddisken på en annen måte og med andre filtyper enn Windows. Derfor er det viktig å holde tunga rett i munnen. Men fortvil ikke! Kubuntu er snill til å begynne med.
Bildet til venstre viser en oversikt over hvordan harddisken din er ordnet før installasjon. Den øverste, mørkeblå linjen med litt rosa i tuppen, er oppsettet her og nå. Under er det et forslag om hvordan disken vil bli formatert, dersom du klikker «videre» i dette oppsettet. Det hele er så sinnrikt ordnet at dersom du kikker litt over disse to mørkeblå linjene med litt rosa i tuppen, finner du tre radio-knapper etter hverandre. Dette er de hvite runde feltene foran halvfet tekst, der det øverste er valgt til å begynne med, og som er kanskje det området du skal interessere deg for.
Under følger tre forskjellige metoder for installasjon. Vanskelighetsgraden følger hverandre — alt ettersom hvordan det er satt opp i PC’en. Det tredje alternativet anbefales normalt ikke til andre enn svært kyndige PC-brukere. Og hvis dette skremmer deg, så kjøp deg heller en ny harddisk, alternativt fisk fram en fra en gammel og rusten PC. Alt kan brukes om igjen i Linux. Derfor er dette blitt så interessant, for flere og flere.
1. Krympe harddisken
Hvis du skal krympe harddisken, så er det bare å trykke «videre» eller «fortsett». Og da blir harddisken formatert slik de to linjene markerer under. Linux har en helt annen fil-struktur enn Windows. Derfor må dette gjøres, slik at harddisken er klar til å ta imot de data du forsøker å installere. Dette gjelder om du har huket av i den første radioknappen før du fortsetter. Gå deretter til punkt 4.
2. Bruke hele harddisken
Hvis du skal bruke hele harddisken, så huker du av i den andre radio-knappen. Da vil alle data på disken bli slettet, før Kubuntu formaterer den til sitt bruk. Og har du gjort dette valget, så ser du i den nederste mørkebklå linjen hvordan det vil bli seende ut. Symptomatisk hvis det er en harddisk, så vil det bli tilordnet på denne måten:
- /dev/sda1/ = Linux-kjernen (eller Windows i en krympet versjon, som angis med FAT32/NTSF).
- Kubuntu sier nesten seg selv. (alternativt /dev/sda3/)
- /dev/sda5/ = veksleminnet — er et lite område som Kubuntu/Linux bruker til å kjøre, og som ikke du trenger å bry deg om.
Gå deretter til punkt 4.
3. Tilpasset installasjon (ditt eget hode)
Dette er den mest krevende metoden, men er helt nødvendig, dersom det finnes mer enn bare ett Windows på harddisken. Det kan være at du har en annen Linux-variant installert, også. Dette oppdager Kubuntu. Det kan være at det finnes flere operativsystemer for Windows, hvilket var mitt tilfelle. Og slik fortsetter folks hjemlige formateringer. Det finnes sikkert like mange oppsett som det finnes disker.
En ting er sikkert: Enhver formatering er organisert strengt etter prinsippet sd + bokstav = /dev/sda - som betyr at dette er systemdisk sda: i stedet for c:, sdb: i stedet for d:, osv. Dersom det er to harddisker på den maskinen du installerer Kubuntu, så vil de bli ordnet alfabetisk, slik at den andre harddisken nødvendigvis blir sdb, osv. Dette vil du se i de to mørblå linjene etter at du har tilpasset disken. Men for all del, huk av for dette alternativet, der det advares i parantes med (avansert). Klikk deg videre.
Nå må du være helt sikker på hva du gjør. En hovedregel er at de områdene som har filsystem som er FAT32 eller NTSF, det er Windows sine områder før installasjon. Hvis harddisken skal krympes, så stjeler den litt av FAT32/NTSF og lager et nytt filsystem som bruker EXT4. Det siste er i Kubuntu 9.10 blant de store nyhetene. Tidligere versjoner har benyttet EXT3, slik at de Linux-installasjonene som finnes på harddiken fra før, er markert med dette.
Det kommer nå opp et forslag til hvordan du skal gjøre dette, også her. Men det kan være at Kubuntu tilordner seg selv litt «breial «plass, i forhold til det du har bruk for, her og nå. Dersom dette er en ny installasjon, der du er helt bombesikker på at det kun er Kubuntu du vil bruke i framtiden, så klikker du deg videre.
Ellers må du modifisere denne formateringen. Dette er uhyre kilent, spør du meg. Derfor anbefales dette kun til de som har brukt Linux eller Kubuntu en stund, all den tid det garantert kommer øyeblikk da du angrer. (Jeg angrer hver eneste gang, inntil det går opp et lys for meg — og jeg suser avgårde til neste problem).
Når du har fått satt inn de formateringsreglene du vil bruke, så er du klar for installasjon. Dersom du klikker deg videre nå, så vil Kubuntu spørre om dette oppsettet skal skrives til harddisk. Ja det er like irritabelt som ved sletting av sms på ymse mobiltelefoner. Men dette er viktig fordi folk plumper så ofte at slike forholdsregler er gode å ha. (Bitter erfaring…) Men bevares, det er tider da en må kaste alle forholdsregler over bord. Dette er en av dem. Klikk videre.
4. Klar til å installere
Nå kommer det siste skjermbildet (til venstre) etter at formatering er skrevet inn på harddisken. Da spør den naturlig nok om du er klar til å installere. Det er lagd en oppsummering av alle dine valg for installasjonen. Sjekk at dette terrenget stemmer overens med det kartet du hadde i hodet. Hvis dette stemmer, da er det bare å klikke seg videre. Alternativt tror jeg at du igjen kan gå bakover i installasjonen, og endre på de parametrene du har valgt. Verre er ikke dette.
Underveis blir du spurt om personalia, osv. Disse er noe du ikke deler med andre enn deg selv. De benyttes til å lage en profil for Kubuntu, slik at du blir tilordnet administrator-rettigheter — helt fra begynnelsen. Det brukernavn og passord du har fylt inn her, er det du skal benytte for å logge deg på Kubuntu — faktisk hver eneste gang du starter opp. (Jada, det finnes et bekvemt tilvalg, men det kan du lese deg til. Da lærer du mye mer!)
5. Oppstartslaster
Dette er siste post i installasjonen, og setter opp selve oppsettet for hvordan PC’en skal starte. I Windows er dette valgt for deg mens Linux har hatt litt ulik prosedyre, avhengig av hvem som skal bruke PC’en til hvilke oppgaver. Blant annet er denne bruksansvisningen helt ubrukelig for de som vil lage seg en NAS, en lokal server til det absolutt siste i teknologi: å streame med trådløst nettverk, osv. Videre er denne bruksanvisningen fullstendig annerledes, dersom en skal installere med minnepenn, e.l. — som henvises til dette nettstedet. For alle andre er det nå at Kubuntu kommer inn i ditt liv, og det gjøres med en oppstartslaster.
Du får spørsmål om hvor denne oppstartslasteren skal installeres. Det er like greit å klikke videre ved alternativet om å installere denne først på første harddisk (MBR = master boot record). Da forbereder du PC’en til at Kubuntus oppstartslaster, GRUB, kjøres med en gang etter at du slår på PC’en. Dette betyr at du aldri vil se velkomsthilsenen til Windows som det første skjermbildet mer, men GRUBs oversikt over alle operativsystemer som den har oppdaget på ditt system. I tillegg er det noen linjer med alternativ oppstart av Kubuntu, alt ettersom du får problemer eller liknende. (Det får du garantert! Men når har du aldri hatt det i Windows eller på en Mac. Aldri!!!) Jeg medgir at Linux-folket burde ta dette seriøst og lage en ny vri a la Windows. Slik det er nå, så er det ekstremt lite brukervennlig. (Det kan tenkes at det ligger noe ute på veven, men jeg har til nå ikke våget meg til å bruke noe annet enn GRUB).
Men for ordens skyld er det kanskje lurt å ikke installere GRUB på den første konfigurasjonen, men på andre måter. NB! Dette gjelder kun for meget kyndige, slik at integriteten til Windows som prioritert oppstart, m.m.
Underveis har du kanskje blitt spurt om du vil installere ekstra pakker. (Kubuntu bruker begrepet pakker i stedet for oppdateringer, osv.) Dette skal du takke ja til hele veien. Da kommer alt av språk, oppdateringer, osv. — inn i det nye operativsystemet. Svært elegant håndtert, spør du meg!
Gratulere! Du er ferdig!!!
Kubuntu forteller dette til deg også. Du må ta ut CD’en og starte maskinen på nytt.
Dette er øyeblikket da du får litt panikk fordi maskinen starter helt annerledes. Men igjen: fortvil ikke! Du bruker bare piltastene til å navigere deg til det operativsystemet du vil starte. Øverst ligger selvsagt Kubuntus forskjellige varianter. Windows er som regel helt sist, dersom du ikke har andre Linux-distro’er installert. Disse listes opp etter Windows. Verre er/var dette ikke!
