Første søndag i advent

Det er første søn­dag i advent i dag. Det er så vidt det er litt snø i Lys­gårds­bak­ken, som for­res­ten må ta over hopp­ren­net i Gran­rud­åsen i Trond­heim for «n»-te gang neste helg. Selv har jeg ryd­det fordi det skal være ettårs-befaring her i Mad­s­hus Pano­rama, og i mor­gen er turen kom­met til meg. Det vil si at de vil komme klokka 13:00. Da er jeg til fysio­te­ra­peut, men har vars­let at det er greit å låse seg inn, hvis jeg ikke er kom­met. Ellers er jeg jo rett rundt hjørnet…

Hvis jeg var av den shopping-gale sorten, så går jeg en fin­fin tid i møte. Noen har satt opp skyt­tel­buss opp til sen­trum, rett uten­for døra her. Slikt er prak­tisk å tenke på, der­som jeg mot all for­mod­ning skulle bli tatt av kjøpe­lyst. I grun­nen er de pre­san­gene det står meg og fra meg de aller fineste. Jeg sa det en gang hos DRess­mann. Den jenta fikk et lat­ter­kick av de helt store. Og sånn skal det jo være, litt humor i all viraken.

Pynte til jul har jeg aldri gjort. Jeg har hver­ken jule­tre, sta­ker eller jule­duk og annet framme. Det eneste av stor og syn­lig karak­ter er at jeg har skif­tet gar­di­ner på stua. På sove­rom­met har jeg rulle­gar­din. Det får holde.

Men disse stue­gar­di­nene var noe mor hadde kjøpt på salg. De er så mint­grønne at 1980-tallet spren­ger seg på, og Michael Jack­son står opp fra de døde…

Pro­ble­met var at de hadde ikke samme lengde, noe jeg ikke så før enn  de ble hengt opp. Jeg står da ikke og målr slikt, før jeg stry­ker dem. Det vil si at jeg syn­tes stry­kin­gen gikk svin­ak­tig fort. Og den følel­sen skulle fått meg til å ane ugler i mosen.

I går ringte mor glede­strå­lende og for­talte at hun hadde fun­net to gar­di­ner i den leng­den jeg gikk i minus på, i for­rige uke. Jeg hadde egent­lig bare tenkt å vaske de som hang opp fra før, og så henge dem opp igjen etterpå. Nå har jeg to sett emd gar­di­ner (luk­sus) og et sett med gar­di­ner til sove­roms­vin­duet, som ikke på vil­kår vil få ei stang og opp­heng der. Anyone?

Ellers er det merk­ver­dig hvor mye drøtt en drar på seg, enda jeg kun har bodd her siden i mai i år. Det ble rik­tig tri­ve­lig på kjøk­ken­bor­det, da jeg kom til bunns i bun­ken med als­kens brev, papi­rer, aviser og slikt. Du store min, det ser nes­ten sivi­li­sert ut.

Slø­sing med strømmen

Mens jeg sit­ter og skri­ver, står TV2 Nyhets­ka­na­len på i bak­grun­nen. Igjen er det et inn­slag om at vi nord­menn slø­ser med strøm­men. Ja, hvem da? Det er til­latt å spørre, for her i går­den slø­ses det ikke. Det vil si at jeg har kun elek­tri­si­tet til å varme opp i lei­lig­he­ten, men den er utstyrt med nymo­tens tek­no­logi som slår seg av og på, og som sen­ker inn­e­tem­pe­ra­tu­ren både om nat­ten og på dag­tid. I til­legg er det mini­malt med lam­per. Jeg har ikke en eneste tak­lampe. Alle mine lam­per har energi­pæ­rer av den aller nyeste sorten. Jeg har et TV som kan­skje står på litt mye, sam­men med en deko­der. Ut over dette er mitt strøm­for­bruk meget begrenset.

Vel, jeg har hørt argu­men­tet før. Da var det Jens Ull­tveit MOe som sa det samme. Og jeg tenkte at da gjør vi det slik: alle med hytte­pa­las­ser, etc. — de beta­ler dob­belt. Vi andre, som er helt avhen­gig av strøm­men, vi har hel­ler ikke økonomi til annet.

Det er for det første ikke pipe inn i lei­lig­he­ten, slik at jeg even­tu­elt kunne fyrt med miljøs­be­las­tende ved­fy­ring — les: par­tik­kel­ut­slipp og utslipp av CO2, med mindre en har reint-brennende ovn da.. Ergo er det kun gassovn, som er både dyrt og lite miljø­venn­lig i for­hold til CO2. Jeg er en miljø­be­visst aktør, fak­tisk. Jeg har det varmt, men ikke for varmt, og jeg slø­ser slett alde­les ikke med strøm­men! Og alle alter­na­ti­vene er enten for dyre, umu­lige eller like ødeleg­gende for mil­jøet. I til­legg bor jeg i den delen av lan­det, der det pro­du­se­res flest kilowatt-timer per capita, så i grun­nen er det et annet sted en må hente gevinsten.

Jeg har nevnt hytte­pa­lass. De kjen­ner godt til dette i Øyer kom­mune, nabo-kommunen til Lil­le­ham­mer. Der fikk de en veri­ta­bel hytte­byg­ging i og omkring de olym­piske vin­ter­le­ker i 1994. Ord­fø­re­ren i bygda sa den gang at strøm­for­bru­ket i Øyer steg med 100%, til tross for at de nye inn­byg­gerne i snitt bru­ker hytta 50 dager i året. Der kan alle myn­dig­he­ter ta et tak, og enten skatt­legge eller utjevne kost­na­dene ved de CO2-kvotene som inn­fø­res fra nyttår, for alle husstander.

Nå er det imid­ler­tid hoved­ny­he­ter i begge kana­ler. Så da så…