Det er første søndag i advent i dag. Det er så vidt det er litt snø i Lysgårdsbakken, som forresten må ta over hopprennet i Granrudåsen i Trondheim for «n»-te gang neste helg. Selv har jeg ryddet fordi det skal være ettårs-befaring her i Madshus Panorama, og i morgen er turen kommet til meg. Det vil si at de vil komme klokka 13:00. Da er jeg til fysioterapeut, men har varslet at det er greit å låse seg inn, hvis jeg ikke er kommet. Ellers er jeg jo rett rundt hjørnet…
Hvis jeg var av den shopping-gale sorten, så går jeg en finfin tid i møte. Noen har satt opp skyttelbuss opp til sentrum, rett utenfor døra her. Slikt er praktisk å tenke på, dersom jeg mot all formodning skulle bli tatt av kjøpelyst. I grunnen er de presangene det står meg og fra meg de aller fineste. Jeg sa det en gang hos DRessmann. Den jenta fikk et latterkick av de helt store. Og sånn skal det jo være, litt humor i all viraken.
Pynte til jul har jeg aldri gjort. Jeg har hverken juletre, staker eller juleduk og annet framme. Det eneste av stor og synlig karakter er at jeg har skiftet gardiner på stua. På soverommet har jeg rullegardin. Det får holde.
Men disse stuegardinene var noe mor hadde kjøpt på salg. De er så mintgrønne at 1980-tallet sprenger seg på, og Michael Jackson står opp fra de døde…
Problemet var at de hadde ikke samme lengde, noe jeg ikke så før enn de ble hengt opp. Jeg står da ikke og målr slikt, før jeg stryker dem. Det vil si at jeg syntes strykingen gikk svinaktig fort. Og den følelsen skulle fått meg til å ane ugler i mosen.
I går ringte mor gledestrålende og fortalte at hun hadde funnet to gardiner i den lengden jeg gikk i minus på, i forrige uke. Jeg hadde egentlig bare tenkt å vaske de som hang opp fra før, og så henge dem opp igjen etterpå. Nå har jeg to sett emd gardiner (luksus) og et sett med gardiner til soveromsvinduet, som ikke på vilkår vil få ei stang og oppheng der. Anyone?
Ellers er det merkverdig hvor mye drøtt en drar på seg, enda jeg kun har bodd her siden i mai i år. Det ble riktig trivelig på kjøkkenbordet, da jeg kom til bunns i bunken med alskens brev, papirer, aviser og slikt. Du store min, det ser nesten sivilisert ut.
Sløsing med strømmen
Mens jeg sitter og skriver, står TV2 Nyhetskanalen på i bakgrunnen. Igjen er det et innslag om at vi nordmenn sløser med strømmen. Ja, hvem da? Det er tillatt å spørre, for her i gården sløses det ikke. Det vil si at jeg har kun elektrisitet til å varme opp i leiligheten, men den er utstyrt med nymotens teknologi som slår seg av og på, og som senker innetemperaturen både om natten og på dagtid. I tillegg er det minimalt med lamper. Jeg har ikke en eneste taklampe. Alle mine lamper har energipærer av den aller nyeste sorten. Jeg har et TV som kanskje står på litt mye, sammen med en dekoder. Ut over dette er mitt strømforbruk meget begrenset.
Vel, jeg har hørt argumentet før. Da var det Jens Ulltveit MOe som sa det samme. Og jeg tenkte at da gjør vi det slik: alle med hyttepalasser, etc. — de betaler dobbelt. Vi andre, som er helt avhengig av strømmen, vi har heller ikke økonomi til annet.
Det er for det første ikke pipe inn i leiligheten, slik at jeg eventuelt kunne fyrt med miljøsbelastende vedfyring — les: partikkelutslipp og utslipp av CO2, med mindre en har reint-brennende ovn da.. Ergo er det kun gassovn, som er både dyrt og lite miljøvennlig i forhold til CO2. Jeg er en miljøbevisst aktør, faktisk. Jeg har det varmt, men ikke for varmt, og jeg sløser slett aldeles ikke med strømmen! Og alle alternativene er enten for dyre, umulige eller like ødeleggende for miljøet. I tillegg bor jeg i den delen av landet, der det produseres flest kilowatt-timer per capita, så i grunnen er det et annet sted en må hente gevinsten.
Jeg har nevnt hyttepalass. De kjenner godt til dette i Øyer kommune, nabo-kommunen til Lillehammer. Der fikk de en veritabel hyttebygging i og omkring de olympiske vinterleker i 1994. Ordføreren i bygda sa den gang at strømforbruket i Øyer steg med 100%, til tross for at de nye innbyggerne i snitt bruker hytta 50 dager i året. Der kan alle myndigheter ta et tak, og enten skattlegge eller utjevne kostnadene ved de CO2-kvotene som innføres fra nyttår, for alle husstander.












