Det interessante med arbeidet bak disse sidene, er at jeg fjerner meg fra Windowsplattformen — bit for bit. Den store flaskehalsen er at så vel jeg, som alle store nettsteder, hviler tungt på en drøss med tillegg og utvidelser. Disse er ikke like vennligsinnet overfor livet utenfor Bill Gates’ allfarvei.
Et godt eksempel er nettopp disse sidene, som hviler tungt på Java og Flash, både hist og her. Men slikt er gjerne småtterier i forhold til Linux-distro’er. Likevel står jeg på beddingen til å konvertere fullstendig — til Linux!
Det er vel fire år siden jeg begynte å snuse på Linux. I prinsippet fikk jeg en Red Hat Linux med et datablad jeg kjøpte for seks år siden, men det var først høsten 2005 at jeg virkelig tok det store steget. Da hadde jeg etter datidens normal bygget et robust kabinett. I dag har selv netbooks bedre ytelse enn det jeg satt og fikla med i Kastrudvegen i Leirvika. Og jeg hadde en svært trang fødsel med Mandriva Linux, som jeg trodde var «rett-ut-av-boksen»-program. Så feil kunne man ta. Parallelt snuste jeg litt på SuSE Linux. Alt var innmari krøllete, for å si det mildt. Og da hadde jeg Windows XP Professional som målestokk.
Fra Jobs til Gates
Grunnen til at jeg for ti år siden begynte å fikle med PC’er, var delvis at vi hadde dette over alt jeg jobbet, selv i Dagbladet. De Mac’ene som fantes «på huset» i Dagbladet, det var grafikernes roteloft. Det var kun i Nei til EU at Kristen Nygaard tviholdt på Mac’er. Noe som ikke var det minste rart, når det forholdt seg slik at Kristen var en av pionerene til å skrive objektorienterte applikasjoner på tidlig 1980-tall. Det var ideen som Steve Jobs snappet opp, og som i dag heter Mac.
Det tyngste argumentet for PC, det er jo at alt er svinaktig mye billigere — i hvert fall på papiret. Ingen forteller deg om alle de andre dingsene, som Windows er sydd rundt, og som i en Mac kom så å si ferdiginstallert. Jeg snakker om et skikkelig kontorprogram, tekstredigering, osv. Alt dette er utelatt, for ikke å snakke om alle de tekniske duppedittene som sitter inni en Mac, og som må kjøpes attpå i Windows. Alt dette skrur opp prisen på den ferdigkonfigurerte maskina du kanskje kjøper på Elkjøp, osv.
Likevel var det med lett hjerte at jeg kastet meg over min Compaq Presario vinteren 1999. Jeg levde tett og inderlig med den maskina i fire år. Min Mac Plus varte i ti år. Det sier noe om slitestyrken, kanskje? Men dette unnslår det faktum at jeg fra sommeren 1993 var i mer eller mindre faste jobber, og hadde ikke et slikt utstrakt behov for maskinkraft hjemme.
Det skal sies at jeg førte meget robuste husholdningsregnskaper, lagde databaser og skrev brev samt oppdaterte kalendere på Mac’en. I tillegg kunne jeg putte en DOS-disk inn i Plus’en uten synderlige problemer. Men ikke på tørre møkka om du kunne gjøre det samme på en PC. Derfor varte Mac’en mye lengre fordi det allerede i utgangspunktet var et grunnsolid produkt. Deri ligger forskjellen, og prisens egentlige kostnad.
DVD-Jons nye jobb
Overgangen til Linux har imidlertid vært ekstremt trang, i motsetning til skiftet fra Mac til PC. En eller gang mens jeg sleit med all verdens Linux-distro’er, og ikke skjønte meter’n egentlig, så fikk John Lech Johansen seg ny jobb. Ja, han som ble saksøkt av de tunge musklene i Hollywood og Økokrim fordi han skrev et program, som knekte kopisperren til DVD’er, men som ble frikjent av Oslo tingrett. Etter rettssaken begynte han i Ubuntu i California. Da ble jeg for første gang introdusert for navnet på den distro’en.
Tilfeldigheter førte meg altså til denne distro’en, et populært uttrykk som ikke betyr annet enn utgave eller operativsystem. De datakyndige småguttene har ikke engelskkunnskaper til å oversette på egenhånd. Det er derfor vi sliter med så mange «teite» uttrykk og fagtermer, ikke annet. I dag er Ubuntu det hyppigst brukte operativsystemet, ikke uten grunn. Den er i sin enkelhet slik en i dag skal og må forvente at dette skal være.
Chromium OS - Google på banen
Denne uka kom Googles eget OS, som jo er litt mer kryptisk enn distro, men som betyr operativsystem = Windows for folk flest, og — ja, nettopp — OS for Mac-folket spesielt. Men: Det er ikke noe fullblods operativsystem de lanserte i Silicon Valley. Neida, dette er et OS som skal utvikles som open source project. Og — ja, det var dette med språket…
Poenget med Chromium OS, som det vel heter nå,er at det ikke skal være mulig å installere på valige harddisker. Neida, det er såkalte SSD-disker som gjelder idag, i nettbøkenes tid (netbooks, altså…) Dette betyr igjen solid state disk, altså en — ifølge informert hold på engelsk — følgende:
[SSD (Solid State Drive) is a data storage device which is used to store persistent data. A solid state is the term given as there are no movable parts inside a SSD and it can be used in extreme conditions such as the usage in laptops, mobile computers etc. It also noiseless unless a cooling fan is used in some high end devices, it also has low access time and latency. We provide you with the top quality SSD’s at an unbeatable price, we also have a special deals section where you can find discounted SSD]
Chromium OS har uansett en Linux-kjerne i bånn, som er basert på Ubuntu. Hensikten er at du og jeg skal enten kjøre operativsystemet lokalt, eller på en liten duppedings. Men for å fylle opp dingsene de skal tjene penger på, kanskje — så skal de få hjelp av deg og meg. Derfor lanserte de Chromium OS nå. Ellers hadde nok folket med GPL i panna begynt å finsikte papirene sine for lenge siden. Genistreken er at du og jeg er verdens billigste arbeidskraft. Da kan man gjøre som Google. Merkelig at ikke flere har tenkt den tanken…
Åpen kildekode
Utgangspunktet i den videoen jeg har sett om lanseringen, sier Googles representant at han personlig bruker sin datamaskin til aktiviteter på internett ca. 90% av tiden. En liten sondering på min SSD tilsier det samme. Mitt interaktive liv er faktisk slik at jeg bruker PC’en mindre og mindre til det den en gang var tiltenkt å gjøre. Derfor mener Google helt korrekt at det klokeste en kan gjøre, det er å spørre indianeren nede ved bakken, ikke flokken på alskens dataingeniør-studier. En kongstanke for oss, faktisk — selv om vi skal plage oss selv, og gjøre det enkelt for dem, med åpen kildekode-prosjekter. Og — vips! — kan de si at herligheten ikke er klar før om et år! Du finner en artig introduksjon her.
Mange ble nok skuffet ved denne lanseringen. Flere av de kritiske røstene hevdet at Chromium OS ikke er annet enn en sofistikert nettleser, med litt mer funksjonalitet enn Chrome, som for integritetens skyld skal hete Google Chromium uten OS til slutt. Vel, det gjenstår å se om Google får folk til å gjøre jobben for seg. Et år er lang tid i W3C-tid. Det kan tenkes at Google har gjort noe som ellers bare Linux-folket har trodd på i lange tider: den åpne kildekoden. Selv Microsoft er på glid, rett og slett fordi at folk som bruker internett, er de som forandrer selskapenes orienteringer, akkurat nå. Muligens kan Google gjøre dette, som Linux-entusiastene ikke har klart: utvikle folks generelle datakunnskaper. Da er mye gjort, for å si det mildt.
Enda mer spennende er det om Google klarer å vri seg unna GPL-lisensen. Alt i Linux-verden er nå blitt så å si gratis, med ett unntak: en kommersiell utnyttelse. Her vil det stå et lite sverdslag, når Chromium OS lanseres om et år. Microsoft lærte forresten litt mer om GPL i forrige uke. Også de hadde benyttet en liten programsnutt til de som skulle installere Windows 7 med USB eller minnepinner. Slikt måtte ut av systemet straks, eller opp med lommeboka. Rett og riktig, spør du meg. Det ble med forsmaken… For Microsoft.
kUbuntu
Innledningsvis vil jeg si at poenget med kUbuntu vs. Ubuntu er ikke mer komplisert enn at det første er bygd på KDE mens det siste bruker Gnome = to forskjellige måter å håndtere vinduer (objektrelaterte applikasjoner) på. De som fikler med Linux-distro’er, de vet beskjed. Jeg har ikke andre argumenter for mine valg enn at KDE tiltaler meg mest. Langt de fleste trives best med Gnome, riktig nok. Men dette blir litt som smaken og baken, den er som kjent delt. Du får omtrentlig det samme, slik at det kun er tatoveringen/-e på hver skinke som utgjør forskjellen.
