www.storsanden.com » Aktuelt » Pandemien har mutert — resistent i Wales
Pandemien har mutert — resistent i Wales
Det blir krevende å holde oversikt over hvordan en kan bli vaksinert mot influensa A (svineinfluensa) i dette landet. Det virker som det er i de store byene at man sliter. Det er også her utbredelsen har vært størst. En årsak er at epidemien utviklet seg annerledes enn det man så for seg, bare for få uker siden. I tillegg skjedde det uhellsvangre at 170.000 doser med vaksine ble ødelagt under transporten til Norge.
Det lukter av desperasjon når reseptplikten på Tamiflu ble suspendert, og at folk nå kunne få dette utlevert på apotek. Samtidig er det ikke slik at alle likevel får medikamentet. Det må fylles ut et skjema. De fleste får «nei». Og jeg stiller meg personlig litt undrende til at nærstående skal hente ut medikamentet på apotek, dersom en blir syk.
Hvem skal f. eks. hente dette for meg? Det er som om vi enestående ikke eksisterer i myndighetenes tanker, enda 60% av husholdningene i Oslo er nettopp slik innordnet. Det er riktig nok mange eneforsørgere, men barn under 18 år er vel ikke verdens tryggeste kort — selv på apoteket.
Utdelingen av Tamiflu er myndighetenes «føre-var» når det ikke er tilstrekkelig mange nok doser med vaksine. Den demper symptomene dersom en blir syk. Men det er et sant kaos, dersom vi skal få nye råd og forholdsregler dag for dag. Særlig hvis det fortsetter å være så uforutsigbart som nå. Og det får så være at viljen til å lette presset på fastlegene, var svært velment, men det er ikke like mange apotek som legekontor mange steder i Norge.
Mediene har skylda
Mye kan tilskrives media. Det er medienes iver etter å pirre vår mistenksomhet, som mer og mer er i ferd med å gjøre vondt verre. En del medier er i ferd med å brenne lyset i begge ender, når det gjelder honnørordet vaktbikkje.
Det får så være at det innad i medisinske kretser er ulike oppfatninger av hva som er bra og mindre godt, men nå framstår alle råd og forholdsregler som reine motsigelser. Dette tærer på folks velvilje, og vil på sikt hemme hele innsatsen mot en framtidig pandemi.
Eksemplets makt er lysende når en kommunelege hevdet at den beste beskyttelsen mot svineinfluensa, det var å holde seg unna alle steder der folk ferdes. Han advarte mot kollektivtransport, kino, butikksentra, osv. Slikt blir det overskrifter av. Og slik blir det unødig mye forvirring og nervøsitet av.
Folks evne til å bekymre seg er ualminnelig høy, akkurat nå. Da er det nesten på grensen til naivitet å framelske total isolasjon fra alt fellesskap. Den brutale virkeligheten er her og nå, og den tilsier at alle vil bli smittet, før eller siden. Spørsmålet er bare om man er blitt vaksinert i tide, eller ikke.
For noen kan vaksinen til og med være livgivende, kanskje? Så langt er dødeligheten i grunnen lavere enn det som er vanlig ved influensa-utbrudd, tross at flere i risikogruppene dessverre er døde. Det er et uunngåelig faktum at sykdommen har kommet her til lands. Nå gjelder det å begrense dens konsekvenser, der vaksine slett ikke er noen garanti — kun en meget god forholdsregel.
Det siste i øyeblikket er å spre mistenksomhet omkring vaksinen, ved at det er stadige oppslag om bivirkninger. Ja, gudbevrælemegvel! Det skulle tatt seg ut om ikke det ble rapportert bivirkninger, men oppslagene har en tendens til å over se det banalt enkle: selv 1 promille er svinaktig god prognose for en vaksine. Til nå snakker vi om enkelt-tilfeller blant flere hundre tusen. Sikrere vaksine er det knapt brukt i Norge, til tross for at de med bivirkninger dessverre fikk disse. Faktisk rapporteres det høyere antall bivirkninger med hodepinetabletter i Norge uten at dette har fått prege forsidene til de største avisene. Men frykten er uansett løssalgsavisenes våpen…
www.pandemi.no
Dette er myndighetenes nettside for befolkningen. Her går det direkte pekere videre til hver eneste kommune, og de fastsatte regler der. Det er bare ett problem: også her vises det til medienes redaksjonelle stoff. Ja, men hvem er det da som skaper kaos? Mange pirrende nyheter for en hver journalist? Ja! Nødvendig informasjon for samfunnet? Neppe. I tillegg er det et statistisk faktum at jo yngre en person er, desto mindre sannsynlig er det at hun leser aviser. Da er annonsekampanjer et skudd i blinde!?!
Det er selvsagt ikke alle medier som er like «sensasjonelle» — slik myndighetene vil kunne karakterisere og avskrive tilløp til kritikk. Men nettsiden kom lovlig seint, og ble i alle tilfeller for seint nedfelt som et informasjonsverktøy for befolkningen. Dette er paradoksalt, når nettopp informasjonssamfunnet er et slikt honnørord til hverdags — ikke bare blant folk flest, men alt fra Stortinget til Regjeringen og statsadministrasjonen, herunder Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Det skrytes heftig og intenst om hvilket velfungerende samfunn vi er, der vi til og med har et Fornyings– og administrasjonsdepartement meget grundig og arbeidende satt i aktivitet av statsråd Heidi Grande Røys (SV) fra 2005. Nå er det statsråd Rigmor Aasrud (Ap) som har ansvaret etter Grande Røys. I it-kretser murres det om at den nye statsråden er lite offensiv…
Det er bare noen år siden vi leverte Selvangivelsen på papir, med alle blanketter og rundskriv og bilag i en gedigen bunt. I dag sutrer folk om de får en feilregistrering i skattelistene, enda de vil holde skattelistene hemmelige, slik at enda færre får innsikt i feil… Og et helt folk har glemt hvilket gedigent papirberg som er flyttet inn i datamaskinene. Brønnøysundregistrene, Altinn.no, Min Side, m.m. — er alle blitt verktøy vi snart tar for gitt, men ingen hadde tenkt tanken at folk først ville lete etter opplysninger på internett!?!
Profesjonskamp og fastleger
Det er fra første stund skapt et inntrykk av at myndighetene ikke hadde oversikt over, eller hadde innsikt i, hvordan en pandemi skulle håndteres. Dette gjør det ekstra vanskelig når pandemien er her. Igjen står media igjen med skylda for elendigheten. I stedet har vi fått inntrykk av at det var vanskeligere å få prisen ned til kroner 50,- for å bli vaksinert, for dette var man særdeles opptatt av. Resultatet ble forresten til at fastleger kan lage en egen pris, også for dette.
Da blir det bare et spørsmål igjen: Hvorfor har vi fastleger? Hvert år får fastleger faste overføringer for det antall pasienter som de skal behandle innen en viss frist. Nå vil de likevel ikke at de skal være fastleger for sine pasienter i en pandemi, ettersom det påfører legekontorene merarbeid, osv. Er hver eneste pasient, verdt 257,- kroner i blanko fullmakt hvert eneste år, ikke verdt en eneste krone i slike tider? Det kan synes slik. Og styresmaktene skjelver.
Det har siden innføringen av fastlegeordningen i Norge 1. juni 2001 vært en gedigen overføring av midler til leger med kommunal avtale. På papiret er det en veritabel lønnspakke for dem med flest pasienter på sin liste. Det har til og med ført til at leger selger sine pasientlister til andre, og det snakkes om svimlende millionbeløp. Logikken er den at en lege i en stor by, med bare pasienter rundt 30 år og uten kroniske lidelser, ser aldri snurten av sine pasienter. Da blir det lønnsomt om man har — la oss si — 1.500 pasienter a kroner 257,- = 535.000,- . Dette anses fortsatt for å være en meget høy årslønn, der en fastlege altså ikke har åpnet pølsebua en gang, før enn pengene triller inn på konto. I tillegg ytes det for hver eneste konsultasjon nye ytelser og honorarsatser — alt avhengig av hvilken blankett legen tar i.
Det er akseptabelt at man tar høye takster og får en stor sjablongbevilgning, på grunn av store kostnader til kontorer, legesekretær, m.m. Men det er noe uhørt galt når myndighetene roper på en nasjonal dugnad, og svaret er forhandlinger om bedre betaling, for en jobb det i utgangspunktet er betalt for allerede.
Verre er det at de sakkyndige på saksfeltet, som skal håndtere oss gjennom en pandemi, egentlig er spesialister i medisin — ikke i kommunikasjon og krisehåndtering. Likevel skal det være sagt at overlege Bjørn Iversen i Folkehelsa har taklet brasene ypperlig. Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet har en maske og en framferd som kan skremme selv gallionsfigurer. Sånn sett er saken håndtert omtrent midt på treet. Men det må komme nye og bedre systemer for beredskap, til neste gang.
Eksempelvis bør Politiet varsle med noe mer avansert utstyr enn ei faksmaskin. Dette kom fram nå nylig at Politiet ikke har andre systemer for varsling til alle, enda jeg er brennsikker på at ingen har heftigere PC-avdelinger enn nettopp Politiet. Her betyr det at statsråd Aasrud må banke justisminister Storberget i hodet. Det kan de gjøre på biltur nordover til Aasrud og Gran, før Storberget tar Mjøsbrua til Elverum. Såpass kompiskjøring kan de bevilge seg mens de to partikollegene rådslår om nye strategier.
Mutert virus
Nå hevder Folkehelsa at to av de døde i Norge hadde en mutert variant av svineinfluensaen, og at en til er meget syk. Alle tilhørte risikogruppene. Dette er foruroligende, men vi tror på opplysningene om at dette til nå ikke er en mutasjon som smitter mellom mennesker. De med mutert svineinfluensa har til nå ikke smittet andre mennesker, er vel egentlig mer presist.
Samtidig skrev tyske Die Welt denne uka både om det muterte viruset i Norge, og at det er påvist en mutert variant som er resistent mot vaksine og medikamenter i Wales. Dette er langt alvorligere, dersom den skulle sprer seg. Da er vaksinen kanskje ikke effektiv? Kanskje er vi kun midt i «stormens øye», og ikke på hell i Norge også? Dette ser det ikke ut til at noen kan si med sikkerhet. Selvsagt, selv om det er en viss trøst å finne på myndighetenes informasjonsside om pandemien.
Ved utgangen av denne uken er omtrent 35% av befolkningen vaksinert. Det er distribuert 1,68 millioner doser med vaksine innen utgangen av uke 48. Dette er jo en nydelig statistikk, men den sier ikke noe om hvor vaksinene er sendt. Vi vet at det er gjort endringer i distrubusjonen underveis. Siste grep var å få vaksinert flest av de unge, hvilket var og er meget riktig. Men hvorfor ble ikke dette tenkt umiddelbart? Alle leger vet da at influensa spres raskest blant de med størst omgangskrets, nemlig unger.
Videre viste det seg at de store byene var lite tilgodesett i forhold til mer grisgrendte deler av Norge, til å begynne med. Hvem kom på en slik genistrek? Det måtte da være mulig, selv i dette landet der alle hater Oslo, å prioritere nettopp Oslo? For det er unektelig her at svineinfluensa til nå har hatt størst utbredelse. I dette området bor hver fjerde innbygger i Norge.
Samtidig kan det jo være interessant å få belyst hvor nødvendig det er med vaksine, dersom den er på hell og dødeligheten er mye lavere enn ved andre influensautbrudd. I følge de siste beregninger vil Oslo-området alene være massevaksinert ved årsskiftet. Det samme gjelder også Bergen, Stavanger og Trondheim. Det er jo et åpent spørsmål om ikke disse områdene allerede har blitt smittet, og derfor ikke har behov for noen vaksine. Eller hva?
Det er mye som er tenkt høyt i denne pandemien, som bør søkes endret og med bedre rutiner. Neste gang kan det være mye, mye verre. Da må beredskapen være på stell!
Arkivert under: Aktuelt · stikkord: fastleger, helsevesen, media, svineinfluensa, vaksine










Respons