VG og meg

Jeg kik­ket innom Ver­dens Gang (VG) i går fordi de hadde fått ny gar­ni­tyr på vev­si­dene sine. Slikt er jo jeg pro­gram­for­plik­tet til å henge meg opp i. Jeg skjøn­ner hvor­for ame­ri­ka­nerne mener vi er tek­no­file, og at vi er eks­tremt nys­gjer­rige i Norge når det gjel­der als­kens «duppe­dit­ter». Jeg er ikke noe unn­tak. Sna­rere tvert imot!

Det jeg opp­da­get, var noe som pir­ret min inter­esse. I rein for­vir­ring tryk­ket jeg selv­sagt på en kob­ling, og — vips! — så var jeg inne i noe jeg vel ikke var helt klar over eller klar for! Gjort er gjort, som kjent, og jeg gir meg ikke uten noen sving­slag i lufta.

Det begyn­ner i grun­nen å bli mange ting å holde styr på etter hvert. Jeg har vel kon­toer som aldri er i bruk i 9 av 10 til­fel­ler. Det eneste som kla­rer å holde meg fan­get, er Google. De har et svin­ak­tig godt régime, tross at jeg er eks­po­nert som et sped­barn uten bleie på internett.

Spørs­må­let er jo hva alt dette skal tjene til? Aner ikke! Men jeg hen­ger med i svin­gene, prø­ver å gjøre meg til en del av det såkalte Web 2.0 eller W3C, og antar at det er som med­lem­skap i bok­klub­ber: så lenge du rek­ker å avbe­stille, så blir det med for­sma­ken. Jeg anser meg selv som litt over gjen­nom­snit­tet opp­tatt av inter­nett, men tror det uan­sett er alt for mange ting og alt for mange til­by­der, og at det meste ender med å bli paral­lell­sam­funn, alle sam­men. Gadd vite hva det gjør med oss over tid?

Så langt er jo CoverIt­Live prima tredjeparts-program for aviser og slikt, som er kon­ti­nu­er­lig opp­da­tert av en bråte med ansatte. Noe annet er det når en sit­ter på stua i eget reir og egent­lig ikke er i stand til å arbeide, men har for mye tid til å ligge pal i sofaen. Da blir det slik at jeg ras­ker over isen, og baler på meg en rekke stein­daue og inter­ak­tive ting.

Folk får ha meg til­gitt, men jeg tror hver­ken på det store øko­no­miske spran­get eller at vi blir mer tje­neste­ytende av at alle bru­ker en masse fri­tid på ute­luk­kende gra­tis løs­nin­ger. Nå vars­les det at en rekke avis­hus ver­den over vil ta seg betalt for inn­hol­det. Det tror jeg er den ras­keste døden til alle andre enn løs­salgs­avi­sene. Val­get mel­lom å ta på seg tøf­lene og lkøpe Dag­bla­det i avis­kios­ken, eller få alt levert på lese­brett i stua  - da kan det være pen­ger å hente. Kan­skje??? Jeg kom­mer imid­ler­tid aldri til å betale mer for Aften­pos­ten enn abon­ne­ment, inn­til det blir for dyrt. Da blir avi­sen sagt, både på døra og på nett. Så enkelt er det.

For: Hvem skal til sist betale reg­ninga? Vel, det er sak­tens meg… på giro eller nett!

Print PDF