Jeg kikket innom Verdens Gang (VG) i går fordi de hadde fått ny garnityr på vevsidene sine. Slikt er jo jeg programforpliktet til å henge meg opp i. Jeg skjønner hvorfor amerikanerne mener vi er teknofile, og at vi er ekstremt nysgjerrige i Norge når det gjelder alskens «duppeditter». Jeg er ikke noe unntak. Snarere tvert imot!
Det jeg oppdaget, var noe som pirret min interesse. I rein forvirring trykket jeg selvsagt på en kobling, og — vips! — så var jeg inne i noe jeg vel ikke var helt klar over eller klar for! Gjort er gjort, som kjent, og jeg gir meg ikke uten noen svingslag i lufta.
Det begynner i grunnen å bli mange ting å holde styr på etter hvert. Jeg har vel kontoer som aldri er i bruk i 9 av 10 tilfeller. Det eneste som klarer å holde meg fanget, er Google. De har et svinaktig godt regime, tross at jeg er eksponert som et spedbarn uten bleie på internett.
Spørsmålet er jo hva alt dette skal tjene til? Aner ikke! Men jeg henger med i svingene, prøver å gjøre meg til en del av det såkalte Web 2.0 eller W3C, og antar at det er som medlemskap i bokklubber: så lenge du rekker å avbestille, så blir det med forsmaken. Jeg anser meg selv som litt over gjennomsnittet opptatt av internett, men tror det uansett er alt for mange ting og alt for mange tilbyder, og at det meste ender med å bli parallellsamfunn, alle sammen. Gadd vite hva det gjør med oss over tid?
Så langt er jo CoverItLive prima tredjeparts-program for aviser og slikt, som er kontinuerlig oppdatert av en bråte med ansatte. Noe annet er det når en sitter på stua i eget reir og egentlig ikke er i stand til å arbeide, men har for mye tid til å ligge pal i sofaen. Da blir det slik at jeg rasker over isen, og baler på meg en rekke steindaue og interaktive ting.
Folk får ha meg tilgitt, men jeg tror hverken på det store økonomiske spranget eller at vi blir mer tjenesteytende av at alle bruker en masse fritid på utelukkende gratis løsninger. Nå varsles det at en rekke avishus verden over vil ta seg betalt for innholdet. Det tror jeg er den raskeste døden til alle andre enn løssalgsavisene. Valget mellom å ta på seg tøflene og lkøpe Dagbladet i aviskiosken, eller få alt levert på lesebrett i stua - da kan det være penger å hente. Kanskje??? Jeg kommer imidlertid aldri til å betale mer for Aftenposten enn abonnement, inntil det blir for dyrt. Da blir avisen sagt, både på døra og på nett. Så enkelt er det.
For: Hvem skal til sist betale regninga? Vel, det er saktens meg… på giro eller nett!
