www.storsanden.com » Ukategorisert » Det tårner seg opp, også her
Det tårner seg opp, også her
Etter at Sveits avholdt sin folkeavstemning, har også deler av den norske opinionen våknet. Nå øyner man sjansen for å dyrke fram «idiotiet også her til lands. Og ikke ulikt sveitserne er intolernasen likelig delt her I nroge, som der. Hver tredje nordmann vil ha forbud mot minareter, i følge en meningsmåling. Det er Aftenposten som bringer disse tallene i dagens avis, som har fått Respons Analyse til å undersøke saken.
En ting får være at vi får tallenes tale på et brett, også her i landet. Men det er et betimelig spørsmål om dette er med på å skape større toleranse mellom religioner og mennesker i dette landet. Ingen ting er så direkte knyttet til ens personlighet og menneskelige identitet som nettopp den enkeltes forhold til religion.
Fandens oldemor?
Det er et paradoks at vi ikke har sett mer reaksjonære krefter i sving siden Opplysningstiden, hverken i Norge eller i verden som helhet. Alt er styrt av frykt, ikke av fornuft. Og i slike stemningsbølger kommer det sjeldent noe godt ut av. Det vil si at Europa har opplevd nettopp en slik reaksjonær bølge tidligere for omlag 75 år siden. Det paradoksale den gang var at verdens fremste kulturnasjon, Tyskland, sto for den ufattelige tragedien som endte med Berlins fall 8. mai 1945. Så omfattende spørsmål er nettopp i spill, dersom vi godtar at religionsfriheten skal vike for å stoppe islams tilstedeværelse i bybildet.
Ingen bryr seg i de reaksjonære partienes rekker, når det gjelder de selvsagte friheter vi nyter i dag, som ikke er like selvfølgelige etter at religionsfriheten har havnet i kritthuset. Dette er eklatant tilstede i de såkalte patriotiske kretsene utenfor Norge, så som i Sverigedemokratene og Dans Folkeparti i våre to nærmeste naboland. Der kjører de grisete i svingene nå, for snarest å få et forbud på plass. Fremskrittspartiet kan fort bil lammet i ulveflokken, dersom dette brer seg — år for år. Og tro ikke at dette er så naivt at ikke slike tanker tenkes i mer Korantro miljøer innen islam. Noen vil rett og slett ha tilbake et prestestyre, for slik å tøyle både samfunn og individ til en strømlinjeformet flokk av frykt — for øvrigheten, for religionen, for de få framfor fellesskapet, osv.
Hvis religionsfriheten ryker i morgen, er det ganske sikkert trykkefriheten som står for fall i overmorgen. Slik kan en fortsette, til det ikke er annet enn diktatur i alle himmelretninger av verdens dristigste og mest individstyrte kulturer.
Sørgelige tilstander
Det er i dag kommet meget nedslående nyheter om både trykkefrihet og fri presse. Norges mest liberale storavis i flere tiår, Dagbladet, skal i løpet av neste år ha nedbemannet 50 stillinger totalt, og hele 35 stillinger i redaksjonen, i en flokk på 200 stillinger i avishuset. Det betyr en desimering av avisen med 25%.
Selv om den blinde kanskje ikke skal rettlede den halte, så vil dette få innflytelse på det produktet som havner i avisstativet. For riktig å gjøre regnestykket vesentlig illevarslende, så hadde Dagbladet for ti år siden minst 450 stillinger i et fullstendig nyrenovert bygg på 9 etasjer i Akersgata. Nå sitter de sammentrykt på en flate i en etasje på Havnelageret.
Søndagsavisen har allerede krympet til magasinformat. Snart står nok de øvrige avisdagene for betydelig barbering — enten i format eller innhold, eller begge deler — før det kanskje også blir snakk om enda kraftigere virkemidler. Det skumles om gratisavis, på en eller annen kjøl, for å kompensere for et veritabelt opplagsras og annonsesvikt. De to ordene er hver for seg en tragedie, for en hver avis. Det er svikt på de to betydeligste inntektskildene, altså — samtid som utgiftene står fast. Da er på mange måter fasit lagt, om ikke dette snur.
Men tro ikke at Dagbladet er alene. De skjelver i alle redaksjoner i dag. Aftenposten har vært i gjennom runde på runde med nedbemanning og strukturskifter, før de en dag ikke har mer å slanke bort enn hele avisen. Dagsavisen lever enda farligere fordi de gikk inn i krisen med brukket nakke, og ingen snakker mer om Dagsavisen overlever, men om når det kommer et siste nødskrik i Møllergata.
Alt i alt melder Norsk Journalistlag at 450 redaksjonelle stillinger er nedbemannet i 2009. Det er de registrerte tilfellene. Da snakker vi ikke om alle de med løs tilknytning, slik som frilansere og fotografer og støttefunksjoner, som kanskje bare har gått på gras og stillingshjemler. Disse teller ikke med, slik at det sannsynligvis er riktig som NJ sier sentralt i dag at minst 2.000 journalister er uten vann og brød i egen næring.
Det hadde vært greit om det kun var kapitalismen som tok knekken på det frie ord. Sannheten er at NRKs tekst-tv en melding om at det er blitt ytterligere livsfarlig å være journalist, også. 30 journalister er meldt drept på Filippinene etter forrige ukes massakre, og ytterligere fire er savnet. Det var et sveip, der totalen så langt for 2009 er at det frie ord har mistet 501 journalister og 79 medhjelpere hittil, i følge Reportere uten grenser.
Da er det mer enn en samvirkende årsak til at det fire ord har trange kår. Som er den andre av livets vitale friheter, der det neste som da står for fall er selve ytringsfriheten. Det er korte sprang i dagens verden, dessverre…
Historiens blindspor
Det har alltid vært en artig øvelse med kontrafaktiske hypoteser, i betydning spørsmål om «hva ville ha skjedd dersom det eller det skjedde i stedet for de historiske kjensgjerningene», osv. Vi er snublende nær å få se hva som skjer dersom nazistene kunne få fortsette, dog ikke som nazisme, fascisme, e.l. Neida, det er den liberaldemokratiske staten som alle vestlige land er tuftet på etter Berlinmurens fall, som i sin kjerne har dette i seg — dersom dette ikke tøyles.
Beste eksemplet de siste dager er de nedslående bildene fra Köbenhavn. Der pågår en av historiens største demokratiske prosesser, der det er vanskelig nok inne i Bella-senteret og selve forhandlingene blant hele verdens politiske ledere å komme fram til en internasjonalt bindende klima-avtale. Verre er det at Danmark, selve kjernelandet for fred og syndig frihet, har på meget kort tid blitt en politistat. Ikke mindre enn 6.500 politi var i aksjon for å arrestere minst 1.000 demonstranter — blant et løselig anslag på 50.000 deltakende i stormønstringen forrige helg.
Det sto en sur eim av øst-tysk shampo og bulgarsk sjampis av de bildene som byråene sendte ut, med demonstranter sirlig ordnet i rekke på rekke mens håndlangerne nær sagt sto med hakapiken og plukket inn den folkelige manifestasjonen av at planeten er viktigere enn et hundretall statslederes motvillige sukk inne i Bella-senteret. Det hjelper ikke at politiet mente dette var nødvendig, hvis det likevel er slik at jo fler varme hoder, desto færre tankerekker får plass. Dette er ensretting, der alt som ikke stemmer med poltiiets bilde av seg selv, er noe som må tøyles, stripses og lukes ut. Det er første fase til diktaturet.
Virkelig vondt i hodet gjør det selvsagt dersom en tenker at det er frykten for å miste det vi har kjært i dag, er det som innfører og/eller innleder fasen mot det vi ikke vil bli. Despoter og dikatur…
Kanskje hadde Ibsen og Peer Gynt rett: Om jeg hamrer eller hamres, like fullt skal der jamres!
Vel, i morgen er Obama meldt på standplass. Det skal bli morsommt/nedslående å se hvordan verdens mektigste mann blir møtt, og hva som skjer med de demonstranter som fortsatt ikke har mistet motet…
Respons