Det er kaldt — tildels meget kaldt — på Lillehammer om dagen. Men alle med rotasjon på Bing Crosby har glimrende dager. Nå kan det jubles med «let it snow, let it snow» og alt det som jeg generelt sett ikke liker.
På morgenen julaften var det et lite dryss av nysnø utenfor i Børresensveg 4; kfr. bildet. Jeg tok bildet litt før ni på morgenen. Jeg har fått litt forkjærlighet for å tegne med lys, for å si det slik, hvilket er i sterkt samsvar med oversettelsen av fotografi. Men sprengkulda slapp litt taket utover dagen. Ved midnatt var det omtrent null.
Så ble det jul, igjen…
Julaften ble mer gavmild enn jeg hadde regnet med. En ting får være at jeg var litt ulage i går, men verre skulle det bli, etter at jeg hadde sjekket Viking Lotto-kupongen. Da hadde jeg blitt en meget holden mann, hevdet Norsk Tipping. Jeg pusset gluggene minst fire ganger, sjekket bankkonto, men kunne ikke se at tryllestaven var svingt over den. Sjekket spillerkontoen en gang til. Samme resultat. Sjekket faktisk med flere nettlesere, for å være helt sikker! Da var jeg blitt flere laken rikere. Og så kom den store nummenheten.
Fetter Dietmar hevder alltid at jeg er en drømmer fordi jeg spiller Lotto. Det var ingen som hadde seks rette på trekningen, men undrer jo litt på hva han sier nå. Jeg har nemlig påpekt at de som drømmer, har kanskje noe i vente. Andre ikke. Hvis det hadde gått hele veien, så hadde min hypotese hatt like mye for seg som Dietmars pekuniære realisme. Det hadde vært interessant… Jeg har i alle tilfeller begynt å drømme videre!
Stasen med jula
Middag ble spist hos mor og far. Deres første jul i Norge siden de dro i utlendighet for sju år siden. Etterpå åpnet vi presanger, der jeg igjen fikk vist mine umiskjennelige sider som pakkeklemmer. Jeg hadde sett at det var noe Apple-aktig over formen på presangen fra Hamburg. Det holdt stikk, og var en iPod Shuffle.
Nå har jeg en iPod Nano fra før. Turkamerater har jeg ikke for mange av. Snarere for få. Så her sitter jeg og skriver med en aldeles ny en på øret. Den er nesten ikke større en en klammeparentes, men med en datakraft på 2GB, som tilsvarer et akseptabelt musikkbibliotek. Selv far var imponert over at en slik bitteliten dings snart gjør flyttebyråer arbeidsledige. Mest overrasket er jeg denne gangen over at det er mer lyd og futt i Shuffle enn Nano.
Årets Flaxlodd ble belønnet med en ny skraping, all den tid jeg vant 25,- kroner på det ene. Jeg briefet litt med far om hvordan det skal skrapes og vinnes her i livet, men var ikke det spor heldigere enn ham. Også han fant tre like à 25,- kroner. Men det ørlille gullhåret i bakenden, som antakelig ble innpodet på sykehuset i forrige uke, skapte en god del ufrivillig humor i går kveld.
Ellers er jeg mer grepet av den mørke årstida enn normalt. Jeg har hengt med nebbet i hele høst, egentlig. Kanskje det snur nå, med sola! Jeg håper på det…
Nå skal jeg hygge meg med to glimrende filmer fra Tyskland. Det er et stort filmland, som ikke på noen måte reflekteres her i Norge. Heldigvis har jeg tyskere i slekta, så da er jeg litt med i det som skjer på Kontinentet.
Så får jula ture fram. Sandumen er meldt på standplass, med GPS som skal brukes til å finne meg i dag, selvsagt. Moro! Så får vi se…
