Moralpolitisk kortslutning

Dag­bla­det skri­ver på nett at fest­spill­di­rek­tør i Ber­gen, Per Boye Han­sen, støt­ter bis­kop Halvor Nord­haugs krav om at tea­ter­sjef Bjarte Hjelme­land ved Den Natio­nale Scene i Ber­gen skal avskje­dige musi­ke­ren Gaahl. Årsa­ken er at musi­ke­ren er enga­sjert i et tea­ter­stykke, i sam­ar­beid med Fest­spil­lene i Ber­gen. Begrun­nel­sen er syl­tynn, og at Gaahl skal ha opp­ford­ret til en kri­mi­nell hand­ling, ved å støtte bren­ning av kirker.

Dette er utta­lel­sen i Ber­gens Tidende, som har falt bis­ko­pen i Bjørg­vin tungt for brystet:

«Så lenge kir­ken står for den mak­ten den har og for under­tryk­kelse, bør vi ikke vise kir­ken sym­pati. Der­for synes jeg ikke det er galt hvis det skjer igjen; at noen bren­ner ned kirker.»

Mening eller handling?

Så langt er dette en menings­yt­ring og/eller for­døm­melse, på lik linje med at en rekke tros­sam­funn fin­sik­ter andre men­nes­ker som van­tro, der­som man ikke bekjen­ner seg til den rene tro. Innen islam er det van­lig å rubri­sere kristne som «van­tro hun­der», til og med. Ja, bis­ko­pen i Bjørg­vin har sågar mye krutt i sin ene, rene bok: Bibe­len — ver­dens uten sam­men­lik­ning største bok.

Det gamle Tes­ta­men­tet er eksem­pel­vis et sant red­sels­ka­bi­nett, om man tar for seg kapit­lene om Sodoma og Gomorra, for eksem­pel. Her har til over­mål både Gaahl og bis­ko­pen en fel­les føl­ge­svenn: den fra­falne enge­len Mikael, som den ene fryk­ter og den andre påkal­ler som Luci­fer — dje­ve­len selv. Den evangelisk-lutherske kir­ken er imid­ler­tid ikke spe­si­elt glad i denne delen av Bibe­len, som jøder for­res­ten hol­der for den reneste og ranke ver­sjo­nen. De mener for sin del at Jesus er en sinns­for­vir­ret mann uten reli­giøs betydning.

Misjo­ne­ring er imid­ler­tid alle mono­te­is­tiske reli­gio­ner spe­si­elt opp­tatt av, så hvor­for skal ikke Gaahl til­stås det samme? Der­som noen spør, vel å merke…

Slik kunne vi fort­satt å ta for oss av en rekke av legen­der, reli­gio­ner, myter og riter i det post­mo­derne sam­funn. Det fin­nes til og med dem som vil ha visse krys­tal­ler lig­gende framme på spise­stue­bor­det fordi det for disse til­hen­gerne kan ha helse­brin­gende effekt.

Rett skal være rett, ingen ting skrem­mer mer van­net av oss en sata­nis­ter, enda de i grunne prak­ti­se­rer en tros­ret­ning, ingen reli­gion i egent­lig for­stand. Åsa­tro er deri­mot en del av de norske tros­sam­funn i dag. Gaahls opp­fat­nin­ger hører strengt tatt hjemme der.

Retts­sta­tens premisser

Det er bare dager siden vi fikk pre­sen­tert i Aften­pos­ten at det fore­lig­ger tenden­ser til moral­po­liti i byde­len Grøn­land i Oslo. Her går det i alt fra ver­bal juling, til ned­set­tende blikk og sågar direkte trus­ler og hånd­faste bevi­ser på vol­de­lige ekses­ser. Gaahl har imid­ler­tid ikke gjort annet enn å ytre sin opp­fat­ning om kris­ten­dom­men, om at kirke­bygg ikke bør være en del av konge­ri­ket, og fint lite annet. Og for dette skal han altså miste jobben.

- God­dag, mann. Hostesaft?

På et annet og mer auto­ri­tært språk kal­les dette yrkesforbud!

Det er ikke uve­sent­lig hva folk sier og gjør. Slett ikke. Men det må gå an i et fritt og demo­kra­tisk land å ha menin­ger, som går på tvers av stats­re­li­gio­nen, uten at man mis­ter job­ben av den grunn. Hva blir det neste som bis­ko­pen i Bjørg­vin fin­ner lønn­lig å forby?

Det er vesent­lig og vik­tig at vi straf­fer hand­lin­ger som sam­fun­net ikke aksep­te­rer. Kirke­bran­ner er omhand­let i Straffe­lo­ven. Dette fri­tar ikke at en bis­kop eller fest­spill­di­rek­tør kan sette menin­ger omkring kirke­bran­ner til å gjelde straffe­for­bu­det om å sette kir­ker i brann. Det ville i så fall være i strid med Grunn­lo­ven på minst to vik­tige områ­der: §§97 og 100.

§97 sier at ingen lover skal  gis til­bake­vir­kende kraft. Det betyr at hen­tyd­nin­gen om Gaahls del­ak­tig­het i satanist-miljøet, som anstif­tet kirke­bran­ner på 1990-tallet, skal føre til en avskjeds­sak i dag. Enten har han tent på kir­ker, blitt tatt og straf­fet for dette, og fer­dig med det. Verre er det ikke, tross at han den dag i dag vil fort­satt mene at kirke­bran­ner er aksep­ta­belt og øns­ke­lig. I til­legg kom­mer det pro­ble­ma­tiske i §100 om selve ytringsfriheten.

Vi hav­ner på ville veier der­som vi for­nem­mer at vi lever i en omskif­te­lig tid, der reli­gio­ner igjen er blitt grunn­la­get for en del uover­ens­stem­mel­ser mel­lom men­nes­ker, og at lov­ver­ket skal fjerne alt det vi ikke liker.  Her er det prin­si­pi­elt vik­tige mer akutt enn noen­sinne i vår tid, tross at det aller vik­tigste er å bruke retts­sta­ten til å ned­kjempe urett og ulik­he­ter, også på de områ­der som i streng for­stand er en del av den kon­sti­tu­sjo­nelle ret­ten til trosfrihet.

Til­bake til framtiden

For fest­spill­di­rek­tø­ren er dette uvei­somme ter­ren­get ytterst skum­melt. Per Boye Han­sen huser et fest­spill og kul­tur­ar­ran­ge­ment av inter­na­sjo­nal klasse, der kunst­ne­risk fri­het er selve skjønn­ån­den bak løy­ene i Ber­gen. Fest­spill­di­rek­tø­ren vir­ker å ha glemt dette, i befip­pel­sen over at en enga­sje­ment­stil­ling kan­skje går til en per­son med pre­sump­tivt uak­sep­table menin­ger. Det er ingen vesens­for­skjell mel­lom fest­spill­di­rek­tø­rens yrkes­for­bud og Hit­lers bok­bål i Ber­lin, i en slik for­stand. Dette er snakk om regel­rett sen­sur, intet mindre.

Per­son­lig skulle jeg ønske at sata­nis­tene så anner­le­des på saken. Bren­ning av kir­ker er det minst virk­somme i kam­pen mot kris­ten­dom­men. Og bren­ning av kir­ker er i et ideal­sam­funn for sata­nis­ter regel­rett idioti. Hvor­dan skal de ellers holde liv i fore­stil­lin­gen om kir­kene og kris­ten­li­vet, der­som bygg­ver­kene er brent ned? Romas fall er mer genuint til­stede i våre fore­stil­lin­ger, ene og alene fordi så mye er over­le­vert til gene­ra­sjo­nene etterpå.

Sett i en slik sam­men­heng er det trist at vi har fått over­le­vert så lite av de første, men­neske­skapte sam­funn. Her har nett­opp øns­ket om å røske opp med røt­tene vært ster­kest. For sånn å utslette alle spor av uøns­ket over­tro, menin­ger uten sam­ti­dig aksept, osv. Pro­ble­met er om det i fram­ti­den er noen som slår seg opp på gam­mel over­tro, etc. Da er lege­veska  tom for effek­tiv mot­gift, og vi står tom­hendte og ser pro­ble­mene tø seg utover i sam­fun­net. Slik som at vi igjen snak­ker om en rekke yrkes­for­bud, for ting vi ikke liker, enda det Brage­løf­tet vi avga ved Ber­lin­mu­rens fall var nøy­ak­tig det mot­satte av det vi er på nip­pet til å til­late nå.

La Gaahls få spille tea­ter, ikke brenne kir­ker. Det kan ten­kes at han blir absor­bert i sam­fun­net av slikt, til og med. Da for­svin­ner lytene for­tere enn å skyve ham inn i et hjørne. Da blir han kan­skje mer «sår og von­bro­ten», slik at han vit­ter­lig anstif­ter en kirkebrann?!?

Tea­ter­sjef Hjelme­land bør i til­legg bryske seg i ves­ten, som en repre­sen­tant for ei gruppe som for kun førti år siden ble for­fulgt ved lov. Vi vil ikke til­bake til ufor­nuft og intoleranse.

Print PDF