Til venstre har du Dagbladets forside. Avisen er ikke kjøpt ennå, men jeg har erfart ventelister på egenhånd den siste uka. Det vil si at jeg for tre uker siden fikk veldig vondt i kjeften. Til sist tenkte jeg at det fikk stå til, og ringte ikke til min egen tannlege — men til Lillehammer tannklinikk.Årsaken til at jeg ikke ringte direkte til min egen tannlege, var at han sa han ikke kunne gjøre noe med dette selv. Derfor ringte jeg til dem han anbefalte fordi det var anslått at jeg ville få problemer med ei tann som sprakk for et par år siden.
Og slik gikk det til at jeg fikk tannverk, noe jeg ikke har hatt på år og dag, og i hvert fall ikke siden tusenårskiftet — mer konkret i 1980-årene. Da var det som nå også et problem med visdomstenner. Min sjette og siste må antakelig ut nå, all den tid jeg får fire slike i overkjeften, og den siste er ikke ute ennå. (Vidsommen har kanskje ramlet ut, men har ellers ikke merket at det har vært overstrømmende mye mer visdom i meg enn andre…)
Vel, hos Lillehammer tannklinikk var det sprengte lister, lenge. Så ringte jeg til kjeveortopediks på Gjøvik, for å kjøpe litt fortgang i køen. Det stemte ikke at jeg kunne gjøre noen avtale med dem før jeg gikk til tannlege. Det var planen, all den tid jeg har gått meg lei på irrganger i helsevesenet. Drømmen var jo at jeg med henvisningen i den ene hånda kunne få røsket ut tenna med tannlegens andre hånd, fortrinnsvis ikke venstrehånda.
- Du må gå til tannlegen først! var det myndige matronesvaret på telefonen.
Hos tannlegen fikk jeg time over helgen, og jeg rakk kanskje å skrape bakenden inni tannlegestolen før han ville gjøre som jeg ba ham om: skrive en henvisning.
For to dager siden fikk jeg svar. Jeg tenkte at det tok da jammen lang tid fra brevet til min svært samvittighetsfulle tannlege sikkert skrev for 12 dager siden til jeg får svar nå. Da hadde jeg fortsatt ikke lest brevet fra Gjøvik. Men da jeg leste det, så måtte jeg samtidig sette meg. For hva sto det ikke der?
Jo, de hadde travelt (påregnet). De kunne kanskje få tid til meg, dersom det ikke skjedde noe uventet, en gang i juni 2010.
Skal jeg være helt ærlig, så ble jeg kanskje mest forulempet over at de til og med opererte med årstall. Noe sier meg at selv dette er nødvendig. Det er nok dem som ikke får time i samme kalenderår, enda vi fortsatt bare er i januar av 2010.
Min historie er sikkert ikke enestående.
Svært alvorlig
I uken som er gått, har vi hørt om den kreative listeføringen ved Aker og Bærum sykehus. Der ingen kan utelukke at listene er manipulert på en måte som kan ha medført dødsfall. Der har kreftpasienter blitt forskjøvet av kontormessige og økonomiske hensyn. Saken er anmeldt og skal etterforskes.
Det er lettvint å komme i ettertid med at dette ikke skulle skjedd. Spørsmålet er snarere hvordan slikt kan utvikle seg? Det kan da ikke være bare meg som tviholder på troen om at leger handler ut i fra den Hippokratiske eden, som de avlegger ved sin legegjerning? Og et offentlig helsevesen kan da ikke være så fristilt at de spekulerer i diagnostikk og behandling?
I så fall har vi i Norge et mye større problem enn smuler fra bordet til et helsevesen i krise. Da kan vi like gjerne bestille plass på kirkegården, spare folket for skatter og avgifter, og trille folk direkte inn. Eller mener vi noe alvorlig viktig med dette samfunnet?
En kan saktens spørre?!? Det er kanskje det aller verste ved hele saken.
