Det er kanskje en av de virkelig flotte vintrene i Lillehammer på mange, mange år. Det er tørt, fint vintervær á la de olympiske vinterleker i 1994. Da var jeg aldri i byen, annet enn øfr og etter lekene fordi mine foreldre leide bort huset sitt i februar. Jeg var på Hamar derimot og så Johann Olav Koss ta en brakseier på 10.000 meter skøyter.Dagene er i ferd med å lysne betraktelig nå. Av en eller annen grunn har jeg syntes det har vært mørkere enn noen gang ved vintersolverv. Da blir det skjøre overganger mellom natt og dag, der det fortoner seg rimelig statisk i ukevis, egentlig. Nå ser det ut til at den aller tyngste tiden er forbi.
Billigere enn jeg trodde
Jeg er derimot en skikkelig stuegris. Det kan gå flere dager mellom hver dag jeg er ute, dersom jeg ikke må ut for å handle eller slikt. Tirsdag i forrige uke hentet jeg mine nye lesebriller, og da ble det også litt tid til å ta bilder underveis. Bildet til denne artikkelen er tatt underveis, med utsikt nordover mot Balbergkampen, sett fra Kirkegata..
I tillegg har jeg eksperimentert litt med stativet jeg kjøpte i romjula. Det gir ytterligere bruksområder i mørke rom og midtvinters. Moro for en som har evigheten som perspektiv, der livet ikke skal by på annet enn en transportetappe til kirkegården. Stativet er innmari lett, hvilket er desto bedre for en vindskjev skapning som meg. Prisen er på imponerende billige 249,- kroner.
I grunnen mye som ikke har blitt like dyrt som forventet. Forrige onsdag leverte jeg bilen til service. Det ble til at «Svarta» måtte stå ute en hel natt, med tildels ruskete vintervær. jeg var rimelig svett da jeg skulle hente gromjenta mi, og gikk omtrent i gulvet etter å ha fått prisen. Jeg var på forespeilet at dette ville komme på omtrent sju tusen, men fikk småfrøkna hjem for under fem. Slikt blir en ikke sint av!
Legg til at lesebrillene kostet meg like mye som et par i 1986, vil jeg tro — så skjønner de fleste at lommeboka har så å si smilerynker. Og jeg antar at dette er siste gangen jeg tenker dette fordi snart kommer vel en saftig prisstigning, når økonomien ellers står på stedet hvil. Et sted må krisetid uttaskjærs hentes inn, også. Så det er ikke mer enn forventet at finansministeren vil dra inn mer penger til fordel for fellesskapet.
Shopoholiker
Noen kan kanskje beskylde meg for å ha blitt shopoholiker på nyåret. Jeg har blant annet flesket til med innkjøp av en ny trådløs ruter og en laserskriver. Men igjen; de var svinaktig billige, begge deler. Laserskriveren skulle jeg ikke fått før om ei uke, men den kom nett og lett som Servicepakke fra Posten i dag.
Der fikk jeg samtidig hilst på «Festus», naboen på Vingnes i gamle dager. Også han husket umiddelbart historien om da husverten hans ble bedt om å låné bort en koffert, men dette var bare for å få ham ut — for oppi nr. 13 sto satsen ferdig klar til brenning, og festlig lag. Husverten kom hjem dagen etterpå, og fruen var ikke blid, tross at han faktisk var såpass oppi åra at han godt kunne søle og drikke litt.
Men det går litt unna i svingene, tross at jeg i går fikk «en solid hammer i panna». Jeg ble skikkelig dårlig i løpet av en halvtime, og var nesten følelsesløs i venstre side, da jeg kom meg vraltende opp i sjeselongen. Umiddelbart tenkte jeg influensa, hvilket jeg vel fortsatt tro det dreier seg om. Men mirakuløst nok, jeg var i mye bedre form fra morgenen av i dag. Litt sånne «hufs» av feber, det har jeg, men alt i alt mye bedre enn fryktet. Mon dette er Folkehelsas fortjeneste fordi jeg tok begge vaksiner i Håkons hall under massevaksineringen for seks uker siden? Uansett: Jippo!
I dag var jeg også innom Norli i Storgata for å kjøpe ny patron til vår tids fremmelige nyheter, trodde jeg. I november kjøpte jeg en innmari god kulepenn, som hadde den fikse innretningen at den er som en fyllepenn, og at det er patroner å få kjøpt. Nå var det tid for friskt blod, men det ble kjøpt en liknende penn fordi innsatsen kostet en tier mindre enn en ny. Slikt påkaller ikke til klimatiltak eller gjenbruk. Slikt irriterer meg!
På veien ble boksen med Gudfaren også innkjøpt. Hele den restarerte versjonen i en boks, med en ekstra DVD, kostet under to hundre korner. Og skal en først være en alvorlig filmviter, så får en samtidig klinke til når det sannsynligvis ikke blir billigere enn dette. En god følelse…
Gammel og krank
Midt i mot Norli, som i gamle dager het bokhandler Dobloug og lå lenger sør i Storgata, ligger Kiwi Storgata. For gamle lillehamringer er jo dette butikken til Bergseng, en av byens fremste familier i Lillehammers handelsborgerskap. Det er jo her det berømte «bæsj’enghjørnet» ligger, og som påkaller stor munterhet i alle kretser — unntatt hos lillehamringer. Nåja.
Men jeg humpet og strevde for å få handlet inn i dag. Da kjente jeg at skrotten er litt «på hæla». Svetten ble heldigvis holdt oppe av Simpsons»-lua, som slett ikke lurte ungdommen. Ei smellvakker snelle bydde meg plassen foran henne i kassa. Jeg var såpass sliten at jeg skubbet vogna fram, og registrerte at ei med rullator ble skjøvet bakover av jenta. Jeg takket litt sjenert, etterpå…
En av mine kullkamerater fra gymnaset sendte meg en epost i dag. Slikt er innmari hyggelig. Skylda har Facebook, hvilket betyr at alle som omtaler dette som et fjortisfenomen, har heller ikke snuta nede i tastaturet, spør du meg! For aldri har jeg i mine bevegelseshemmete dager møtt så mange gamle og kjente, som nettopp i sosiale medier. Hurra!
Og mens vi er inne på dette, så er jeg overbevist om at mine haltende og gebrekkelige forsøk som student, de ville aldri latt seg gjennomføre uten internett. Dette er etter min oppfatning kanskje det største teknologiske gjennombruddet for et liv uten geografisk radius, men med et høyt sosialt liv. Det er interessant hvordan det snakkes i det vide og brede om endringen av samfunnet etter tusenårskiftet og web 2.0. Ingen snakker om hvordan mine slepne steg er blitt lynraske av et par tastetrykk. Kanskje noe jeg skulle gruse meg ned i?
Så får vi se…
