Det er vinn eller forsvinn for norske deltakere i OL, om det kommer en kanonprestasjon tidlig i lekene. Det gjentar seg hver gang. Slik vi nå ser at det plutselig flommer inn med heder og medaljer i Vancouver. (Skjermbilde: Gudbrandsdølen Dagningen)
En ting får være medienes kvelertak på det som skjer i øyeblikket. Det er omtrent en kollektiv psykose dersom prestasjonene ikke står i forhold til forventningene. Da er det endeløse klager og prima tider for alskens hobby-psykologer, meg inklusive. Det er om å gjøre å gripe øyeblikket og forstå det som skjer. Og ikke minst: finne ei bortforklaring — når det røyner på med medaljer, gullfester og champagnesløsing i mediene.
Noe annet er at vi trygt kan sies å være en stormakt i vinteridretter. Torsdag kveld gikk det helt av hengslene for Tora Berger. Gledestårene rant mens alle skulle ha en del av den 100. gullmedaljen i vinter-OL. Når Emil Hegle Svendsen går hen og banker Olé Einar Bjørndalen rett etterpå, så ble det pussig nok mer hurlumhei om dette enn Tora Bergers kraftprestasjon. Jenta fra Lesja er kanskje for blyg, og har for lite testosteron i blodet, til å markere revir - slik som gutta. Irriterende er det uansett at på NRK Tekst-TV ble prestasjonen til Hegle Svendsen toppsaken.
Æresborger
Tora Berger er utropt til æres-lesjing. Slik går det jevnt over når idrettsutøvere har markert seg litt utenfor allfarvei. Ikke uten grunn blir det reist spørsmål på Facebook om det ikke bør utropes en æresborger av Lillehammer. Jeg har selvsagt hekta meg på ordskiftet, og stilt spørsmål ved om dette utelukkende er en sportsgren, eller om det kanskje bør være litt bredere kriterier enn kun idrett? Men hvis det er noen som har utmerket seg, og som absolutt kan hedres lokalt, så er det nettopp Håkon Brusveen! (Skjermbilde: Gudbrandsdølen Dagningen)
En av norsk films elleville buskiser er Freske fraspark (Bjørn Breigutu, 1963), basert på Kjell Aukrusts roman av samme navn. Her fortelles historien om den lokal skiløperen Per Sætermyrmoen som har vunnet fem-mila i Holmenkollen. Dette utløser en lokal strid av uante dimensjoner mellom bygdene Alvdal og Tynset. Stridspørsmålet er om Sætermyrmoen er fra Tynset eller Alvdal. Dermed er absolutt alle midler legitimert, for først å få stadfestet hjemstavn, og nest hvor festen skal stå. Det ender med at tynsetinger og alvdøler møter mannsterke opp på jernbanestasjonen for å ta imot idrettshelten. Den eneste som ikke blir ivaretatt i hornmusikk, taler og fyrverkeri er nettopp skiløperen. Han snek seg ut nederst på perrongen, og gikk hjem alene.
Vi har hatt stolte tradisjoner på Lillehammer med våre idrettshelter. Jeg har imidlertid mange ganger tenkt at det kanskje er med dem, som med Per Sætermyrmoen i Aukrusts roman. Både Brusveen og Simon Slåttvik drev forretninger i Lillehammer. Det vil si at pølsebua til Slåttvik var i en litt annen klasse enn Brusveens sportsforretning, som i en mannsalder lå i Bergsengbygget — der Vinmonopolet residerer i dag. Og vi har da et OL-museum i byen, der alle våre store idrettsnavn er godt presentert — med flere hamarsinger, også!
Håkon Brusveens karriere ble ytterligere spisset ved at han i en årrekke var mannen ute i buskene på NRKs sendinger i både TV og radio. Hans klingende dialekt fra Vingrom, med et «her kjæm ‘n» — det var legendarisk. Men jeg har aldri fått noe egentlig svar på at æresborgerskap ikke er blitt delt ut i byen. Det er tross alt mange store skikkelser i Lillehammers historie, inklusive en Nobelprisvinner i litteratur, til og med. I dag er det både statue på Sigrid Undsets plass (HH-plassen for oss eldste, naturligvis) og museum ved hennes praktfulle hjem, Bjerkebæk.
Tilbake til kavet
Forrige uke ble det mange idrettshelter, etter at starten på de olympiske vinterleker var heller laber. Lørdag begynte det igjen med dårlige resultater for Petter Northug, som ikke har fått det til å klaffe i Vancouver, til tross for at han har sanket en bronsjemedalje. Problemet er at guttungen skulle tatt gull i alle øvelser, etter forhåndsomtalen. Og at de i grunnen kunne sendt medaljene med rekommendert post til Malvik i Trøndelag, i stedet for å henge alt ansvar for manglende sportslig suksess på en gutt uten egentlig medietekke –annet enn i mdvind.
Søndag var det skiskytternes tur til å skyte blink på løpende vilt. Selve blinken inne på stadion sleit de fleste med, der Olé Einar Bjørndalens 7 bom er ansett for å være skrøpelige resultater, selv på trening. Det spekuleres nå i om Bjørndalen sliter mentalt. Observasjonen er at han skyter saktere enn på trening, og går ikke som en foss i løypene.
Det er skikkelig leit med Bjørndalen fordi dette er hans siste OL. Spørsmålet er om han kanskje skulle lagt opp før denne sesongen — dersom målet var å bli konge i skiskyting i Vancouver. Jeg er imidlertid av den mening at så lenge man har lyst, er det en selvfølge å delta. Ingen kan ta fra Bjørndalen at han er en av skiskytingens fremste utøvere!
I rettferdighetens navn gikk en nordmann hen og tok bronsje i skicross i går. Det er første gang grenen er på programmet. Finn Christian «Finken» Jagge sa det rett ut i NRKs TV-studio at dette er merkelig nok en ordinær skigren, som egentlig burde vært en av de spreke nykommerne innen alpint. Forbundet sov altså i den timen.
I år er det igjen blitt skikkelig spenning i curling. Det var jentene som sto for bravadene ved forrige vinter-OL i Torino. Nå er gutta tilbake i kjempeform, der debatten mer har dreid seg om benklærne enn resultatene. Uansett hva en mener om disse buksene, som har et mønster svært likt en joker i kortstokker, så har gutta stø kurs mot en semifinale. De gikk på en skikkelig tabbe mot Sverige i natt, men skitt au! Vi har tryna noe aldeles sinnsvakt i forhold til «söta bror» i år.
En gammel traver som Gunde Svan hevder at nordmenn har blitt overmodige før OL. Det er mye sant i det. Men først og sist tror jeg det er usunt å bo så på tett på hverandre, når resultatene uteblir. Da burde en i alle tilfeller isolere seg mot «sutrepaver», i det minste.
Vinterferie
Jeg registrerer at på TV og i alle aviser unntatt Gudbrandsdølen Dagningen skrives det heftig om vinterferie og en vanskelig start på den i helga. Det skyldes at Oslo med omegn har ferien sin denne uka mens Oppland ikke starter før til neste uka. Sannsynligvis er det bra for vinterutfarten at ikke alle har ferie samtidig, men det er litt i overkant å behandle hele landet under ett. Gadd vite om det er forskjellig start i andre fylker enn Oslo, foruten Oppland?
Dette er samme tendensen som forsidene i Oslo-avisene om kanonvær eller drittvær sommerstid. Det er en hovedregel at vekslende vær preger hele landet, der de i nord sjelden har samme været.
Vinteroffensiv
Ellers går dagene til å skrive ut mye fra utenlandske aviser. Det er en pågående storoffensiv i Afghanistan, sør i Helmand-provinsen. Mens vi tar vinterferie, så stiger de sivile tapstallene betydelig i NATO-styrkenes vinteroffensiv. Det var på forhånd lovet at de sivile skulle spares, da den afghanske presidenten, Hamid Karzai, ga sitt samtykke.
I går gikk 33 liv tapt. Alle var sivile, fordelt i tre busser. Samtlige var kvinner og et barn. Uten tvil en betydelig skrape i lakken til ISAF-strykenes offensiv, der Karzai ikke er nådig overfor general McChrystal. Og i Norge er det så å si ikke et ord om at vi er i krig, annet enn når det kommer en drept soldat hjem på Gardermoen.
Sist dette skjedde, for omlag en måned siden, så var en av offiserene sitert i Aftenposten på at dette var «usle kryp» som drepte hans soldat. Debatten har siden handlet om hvordan våre elitesoldater og deres overordnende dehumaniserer fienden.
Personlig så jeg sammenhengen mellom gamle tyske filmaviser fra førtitallet og den løpende nyhetsdekningen i Norge idag. Språket som ble brukt mot norske motstandsstyrker av tyskerne er i grunnen unison. Morgenbladet tok tak i dette, og fikk Forsvarets øverste ledelse til å beklage ordvalget. Likeså var forsvarsminister Grete Faremo av samme oppfatning.
Tidligere offiser i Forsvaret, John Berg, går i rette med dette i forrige ukes utgave av Morgenbladet. Han mener dette er med på å styrke moralen innad i styrkene. Berg er vel mer i overensstemmelse med hva som skjer ute i felten, men for opinionen er det livsfarlig å innrømme slikt. Ikke uten grunn er oppslutningen om styrkebidraget varig svekket i Norge. På lørdag raknet Nederlands regjering på samme spørsmål. Tyskerne er også meget splittet.
I Storbritannia er det snart parlamentsvalg. Sittende statsminister Gordon Brown er varig svekket, etter at hans statsminister i forrige Labour-regjering, Tony Blair, vitnet i en høring i parlamentet i forrige måned om krigsinnsatsen i Irak. Her ble det grunnleggende slått fast at regjeringen handlet i strid med Folkeretten, og at invasjonen ble truet igjennom av Blair Det går mot en solid oppvask, altså — der jeg skal følge dette ringside i noen dager i mai. Valget avholdes 7. mai mens jeg er i London fra 30. april til 4 mai. Dette blir meget spennende!
—
Så får vi se… Jeg har etablert en gruppe på Facebook, der jeg i etterkant oppdaget at det allerede eksisterte en gruppe for Vingnes — stedet på vestkanten i Lillehammer. I dag er det prima vær, men jeg tror ikke jeg kommer meg over dørstokken. Nå er det ettermiddag, og enda har jeg ikke fått skrubbet kulene… Ellers hadde jeg tenkt at jeg skulle legge ut på en fotosafari på vestkanten. Det får bli en annen dag…
