Forby Voltaren NÅ!

En kvinne ble inn­lagt Syke­hu­set Øst­fold for et betent kne. Ti dager sei­nere døde kvin­nen av behand­lin­gen hun fikk på syke­hu­set. Det er ikke det minste rart. Hun fikk beten­nel­ses­dem­pende medi­ka­men­ter, der Vol­ta­ren er den mis­tenkte årsa­ken til at kvin­nen døde. Syke­hu­set hadde ikke fulgt opp bivirk­nin­gene Vota­ren gir. Syke­hu­set får kraf­tig kri­tikk, skri­ver VG.

Det er ikke første gan­gen jeg hører om at Vol­ta­ren med­fø­rer kraf­tige bivirk­nin­ger. Selv var jeg en flit­tig bru­ker av medi­ka­men­tet til våren 2004. Da smakte kaf­fen så dår­lig at jeg gikk til fast­le­gen og ba om en gas­tro­skopi. Og ganske rik­tig: Etter at slan­gen hadde belyst mine indre organer,fastslo indre­me­di­si­ne­ren at jeg hadde blø­dende sår i nedre del av spise­rø­ret og øverst i mage­sek­ken. Reflux-muskelen var også infisert.

Gjen­tatte innleggelser

To år sei­nere ble min far kjørt til sykehsu i Karl­stad i Sve­rige med blø­dende mage­sår. Også han hadde fått admi­ni­strert Vol­ta­ren som beten­nel­ses­dem­pende lege­mid­del av den samme fast­le­gen som meg. Jeg sa den gang at han fikk hamle opp med legen, hvil­ket jeg tvi­ler på at far gjorde.

For san­ne­lig fikk ikke far Vol­ta­ren igjen våren 2009. Da ble han lagt inn på Syke­hu­set Inn­lan­det i Lil­le­ham­mer. Denne gan­gen måtte de klippe av far gifte­rin­gen, på grunn av en hoven ring­fin­ger. Og far svevde mel­lom liv og død, med en infek­sjon som syke­hu­set hel­dig­vis fikk dre­vet til­bake, men som de ikke fant ut av — egent­lig. Igjen var det Voltaren.

Nå er det litt over to uker siden far fikk beten­nel­ses­dem­pende mid­ler igjen. Nok en gang for­skri­ver vår fel­les fast­lege Vol­ta­ren. Jeg har dess­verre ikke gjort legen opp­merk­som på bla­ma­sjen. Ei hel­ler har nok far det. Men han flyr jevnt og trutt på do. Vekt­pro­ble­mer har han ikke.

Beten­nel­ses­dem­pende medikamenter

Det er en hoved­re­gel at beten­nel­ses­dem­pende medi­ka­men­ter ikke skal admi­ni­stre­res til pasi­en­ter med mage­sår. Og det fin­nes atskil­lig flere pre­pa­ra­ter på mar­ke­det som det abso­lutt bør adva­res mot. Bre­xidol er et lik­nende pre­pa­rat, som jeg tid­li­gere fikk, og som jeg fikk byt­tet i 2002 med Vol­ta­ren — nett­opp på grunn av faren for magesår.

Samt­lige beten­nel­ses­dem­pende medi­ka­men­ter har en l-a-n-g liste over bivirk­nin­ger. Sjel­dent blir pasi­en­ter bedt om å lese dette med lupe, og ikke minst kutte pre­pa­ra­tet om det skulle opp­stå kom­pli­ka­sjo­ner. Hvem er mest plikt­opp­fyl­lende til å følge legers anvis­nin­ger? Jo, eldre!

I Tysk­land fant jeg hos min avdøde tante Vol­ta­ren i krem­tu­ber. Hun fikk dette admi­ni­strert fordi hun også hadde et ømtå­lig for­døy­el­ses­ap­pa­rat. I Norge er kre­men så å si ukjent. Deri­mot er pre­pa­ra­tet slup­pet i fritt fall på mar­ke­det som det store vid­un­der­mid­de­let mot rygg-, nakke og ledd­smer­ter. Rik­tig nok er det i mindre doser men like fullt er det virke­stof­fet dik­lofe­nac. Og det er her hele pro­ble­met  lig­ger. Hvem tror vi har slke smer­ter aller hyp­pigst? Jo, eldre. De har også de  mest ømtå­le­lige indre orga­ner også.

Sys­tem­svikt, lat­skap og vrangvilje

Ergo er cor­pus delicti i denne sam­men­hen­gen leger som skri­ver disse pre­pa­ra­tene ut til pasi­en­ter med sam­men­satte lidel­ser. De gid­der ikke å veie de tungt­vei­ende argu­men­tene mot et pre­pa­rat opp i mot pasi­en­tes anam­nese og tid­li­gere syke­his­to­rie. I mange til­fel­ler er den man­gel­full, også — dels fordi fast­le­gene har da ikke tid til å være leger, bare få pæl­met pasi­en­tene for­test ned på apo­te­ket, og ut av venteværelset.

Videre er det lat­skap av helse­by­rå­kra­tiet at det ikke lages andre ruti­ner enn bivirk­nin­ger regist­rert, men ingen tenk­ning rundt at medi­ka­men­ter kan admi­ni­stre­res uten at pasi­en­ten svel­ger det. Det fin­nes nok at plas­ter og kre­mer, som appli­ke­res der det er vondt — i og omkring beten­nel­sene, osv.  Dette fin­nes ikke i Norge. Eller en må vir­ke­lig sette både him­mel og hel­vete i beve­gelse for å få det skre­vet ut på resept. Og der­for har Toll­ve­se­net fått en ublid opp­gave med å stemple hobby­im­por­tø­rer etter straffe­lo­vens bud om nar­ko­tika i mange tilfeller.

Videre er det en opp­lest og ved­tatt vrang­vilje i norske legers hoder. Vil­jen til å hente kunn­skap uten­for den ame­ri­kanske lege­vi­ten­ska­pen fore­kom­mer sjel­dent eller ikke i det hele tatt. Kunn­ska­per i Tysk­land og FRank­rike når Norge ute­luk­kende som direk­ti­ver fra EU. Ellers aldri!

Kort sagt: Rydd opp i medi­ka­ment­jun­ge­len og finn alter­na­tive kil­der nå. Det sim­pleste er at folk må dø før legers vrang­vilje blir imø­te­gått. Da er det etter lege­nes egen for­stand for seint. Gadd vite om de begri­per det selv!

Print PDF