Nå sprekker Regjeringen

Sps leder, Liv Signe Navar­sete, sig­na­li­se­rer at de er på glid i spørs­må­let om olje­bo­ring i nord, mel­der VG. I første omgang dreier dette seg om et ja eller nei til kon­se­kvens­ut­red­ning. Men som regel betyr et ja til utred­ning det samme som at par­tiet går for full olje­bo­ring. Hva er vit­sen med å utrede noe man er imot? Slik regje­rings­part­ner SV kon­se­kvent har stått fast ved. (Skjerm­bilde: VG)

Dette er ens­be­ty­dende med at Regje­rin­gen sprek­ker. SVs leder, Kris­tin Halv­or­sen, bedy­ret under valg­kam­pen i fjor høst at enhver til­nær­ming, som kunne bety at det åpnes for olje­virk­som­het i nord, også var et reso­lutt svar på Regje­rin­gens være eller ikke være. Nå har både olje­mi­nis­ter Terje Riis-Johansen (Sp) og hans parti­kol­lega samt nest­led­der i Sps stor­tings­gruppe, Ola Borten Moe, sagt det ikke er til hin­der for en kon­se­kvens­ut­red­ning av olje­virk­som­het i nord.

Lofo­ten en gor­disk knute

Det er Lofo­ten som er selve den gor­diske knu­ten i denne kaba­len. En av Nor­ges fremste fiske­fore­koms­ter lig­ger akku­rat i den samme skips­leia som fram­ti­dig olje­virk­som­het. En kon­se­kvens­ut­red­ning vil bety en rekke seis­miske under­sø­kel­ser, som fiskerne i Lofo­ten kon­tant har beskre­vet som øde­leg­gende for fisket. I en lands­del med de største ledig­hets­tal­lene, den største uføre­an­de­len og et en stri strøm med fra­flyt­ting, er det abso­lutt nød­ven­dig med et para­digme­skifte. Mange mener at olje­virk­som­het kan være den delen av løs­nin­gen. Fiskerne mener på sin side at dette er «takk og far­vel» for deres livsgrunnlag.

Lofo­ten er i til­legg en av turist-Norges fremste mag­ne­ter. Det er hit turis­tene aller helst vil reise, i til­legg til vest­landske fjor­der og norske fjell i Jotun­hei­men. Lofo­ten står i til­legg på FNs verdensarv-liste. Det er såle­des en av lands­de­lens mer blomst­rende inn­tek­ter som kan­skje står på spill, der­som det går mot lete­bo­ring og regu­lær olje­virk­som­het her.

Kris­tin Halv­or­sen brukte Nor­ges­kar­tet til å syn­lig­gjøre hvor smerte­gren­sen gikk for hen­nes par­ti­un­der valg­kam­pen. Hun satte en rød og bred strek omtrent ved 66. bredde­grad nord. Det betyr at alt nord for Helge­lands­kys­ten er ute­luk­ket for SVs videre regjeringsdeltakelse.

SV den store tape­ren — til nå

SV har tatt den største kald­du­sjen for den rødgrønne Regje­rin­gen. Det har vært en tyde­lig kjøl­vanns­stripe av dår­lig beslut­nin­ger på tvers av SVs parti­pro­gram og store fall på menings­må­lin­ger i de fem årene som regje­rings­del­ta­kel­sen har vart. Olje­virk­som­he­ten har hele tiden stått fast. Og SV har sagt at de vil være garan­tis­ten for at det aldri blir noen olje­virk­som­het i nord, så lenge par­tiet sit­ter i regje­ring. Der er vi nå.

Sam­ti­dig pågår en vin­te­r­of­fen­siv i Helmand-provinsen i Afgha­ni­stan. Der er ikke de norske ISAF-styrkene, mye tak­ket at SV har uav­kor­tet nek­tet enhver flyt­ting. Påtryk­ket fra USA har vært ustan­se­lig og kon­stant, men de norske sol­da­tene for­blir sta­sjo­nert i Mey­maneh — en mindre uro­lig pro­vins i dette opp­rørske lan­det. Til nå har det blitt mye skjær­mys­sel omkring de sivile tapene i vin­te­r­of­fen­si­ven. I går ble tre bus­ser med sivile, i hoved­sak kvin­ner og et barn, drept — til store erg­relse for pre­si­dent Hamid Karzai og en svært ydmyk gene­ral for NATOs offen­siv, Steve McChrystal.

Før hel­gen sprakk i til­legg den neder­landske regje­rin­gen på spørs­må­let om deres trop­per i Afgha­ni­stan. Dette øker tryk­ket på de norske. Da sei­ler nok en sak opp, som slett ikke er til hjelp, for at SV blir i regje­ring. Sna­rere tvert imot.

Joke­ren i kabalen

De fleste kom­men­ta­to­rer har hele tiden pekt på de pro­blem­ta­iske sidene ved SVs del­ta­kelse i regje­ring, sam­ti­dig som de også har sagt at Sp vil bli en joker. Sps grunn­fjell er pri­mær­næ­rin­gene, men har aldri blitt noe fisker­parti. Deri­mot har par­tiet langt på vei vært distrikts-Norges fremste tal­s­per­soner. En kom­mer­si­ell olje­virk­som­het i nord er selv­sagt ikke til å kimse av i Sp. Det er sterk opp­slut­ning om at olje-eventyret i Norge en dag skal komme til nord, også. Der­for er Sp delt, enn så lenge.

Men den siste menings­må­lin­gen kan ha gjort Sp over­mo­dig. Regje­rings­pro­sjek­tet per se er styr­ket. Dog er det Arbei­der­par­tiet som ster­kest har pro­fi­tert, så langt. Sp ser kan­skje mulig­he­ten til å gi sitt besyv, der­som det blir grønt lys for kon­se­kvens­ut­red­ning i første omgang. Der­nest er par­tiet såpass opport­u­nis­tisk at det liker å sitte på gjer­det. Det er lurt å posi­sjo­nere seg, der­som Regje­rin­gen sprek­ker med det første.

Sp er noto­risk upå­li­te­lig. Det er ikke mer enn ni år siden par­tiet gikk ut av regje­ring, den gang som en av tre i Kjell Magne Bon­de­viks andre regje­ring — en sentrum-høyre koa­li­sjon. Fire år sei­nere hadde par­tiet skif­tet beite til venstre­si­den i norsk poli­tikk, etter i mange år å ha vært en del av sen­trums­al­li­an­sen med Kris­te­lig Folke­parti samt Høyre som en let­tere mot­stre­bende part i samarbeidet.

Sp gikk også ut av Regje­rin­gen Syse i 1991 på grunn av Europa­po­li­tik­ken. Ingen part i poli­tik­ken er så kull­svierks over­be­vist om sitt nei til EU som Sp. I det spørs­må­let har par­tiet vært den ster­keste garan­tis­ten mot Unio­nen. Med EU fjernt i hori­son­ten, så vet Sp at det er poli­tisk hara­kiri å nekte utvik­ling av de nord­ligste områ­der av Norge uten at olje– og gass­virk­som­het er en del av løs­nin­gen. Og jo lengre olje-eventyret varer, desto sik­rere er den norske posi­sjo­nen om at vi bli stå­ende uten­for EU.

Makt­de­mon­stra­sjon

Da de tre par­ti­ene opp­rett­holdt den rødgrønne regje­rin­gen med et Sori Moria II, så viste Arbei­der­par­tiet for første gang sin makt­brynde. Vi så det mest ekla­tant i posi­sjo­nene innad i Regje­rin­gen. Kris­tin Halv­or­sen abdi­serte som finans­mi­nis­ter, hvil­ket ble sett på som at SV var svek­ket. Mer tyder på at både SV og Sp ikke var svek­ket, men at Ap mente det var styr­ket til å gjøre som par­tiet lystet.

Rett for Stor­tings­val­get ble kjø­pet av nye jager­fly avgjort, dels med to strit­tende kan­di­da­ter. SV hadde nok mange gode grun­ner til at Norge skulle valgt Saabs JAS Gri­pen og ikke ame­ri­ka­ner­nes Joint Strike Figh­ter. I dette spørs­må­let hadde Sp ikke så sterke følel­ser som SV. NATO-motstanden i SV er ingen ukjent detalj, sna­rere selve grunn­la­get for parti­dan­nel­sen SF i 1955.

Sp kom mer styr­ket ut av regje­rings­for­hand­lin­gene enn SV. Mye tydet der­for på at SP satt len­ger opp ved stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­bergs regje­rings­bord enn SV, rett og slett fordi par­tiet er mer med­gjør­lig og ska­per mindre poli­tisk hur­lum­hei enn SV. Alle har imid­ler­tid ven­tet på at Regje­rin­gen skulle sprekke. Ingen har visst når.

De kom­mende dagene vil bli avgjø­rende. Et ja til kon­se­kvens­ut­red­ning er et spørs­mål om SVs tro­ver­dig­het. Da er val­get meget enkelt for SV. Fram­tre­dende SV’ere har alle­rede sig­na­li­sert at det er på høy tid å rulle inn puppen…

Print PDF