www.storsanden.com » Aktuelt » Gjenvinn mer — ikke mindre!
Gjenvinn mer — ikke mindre!
VG refererer til en undrsøkelse foretatt av Annegret Bruvoll ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), som viser at det har ingen hensikt å gjenvinne søppel. Særlig er det ingen gjevinst i å gjenvinne plast.
Det vil alltid være delte meninger om dette med gjenvinning eller ikke. Først og fremst er det korrekt at “vinninga går opp i spinninga”. Men på sikt vil vi bli mer bevisste forbruker, mener jeg. Personlig er jeg ganske flittig. Det vil si at jeg også gjenvinner plast, enda dette ikke er innført i Lillehammer. Derimot utredes muligheten der jeg er med som “Plastpilot”. Og denne frivillige ordningen mener jeg er lite kjent – utenom for oss som har lagt oss til gode vaner andre steder.
Jeg begynte å sortere ut plasten da jeg flyttet til Ringsaker for fire år siden. I tre år var jeg hverken plaget eller presset i mine valg. Derimot ble jeg mer og mer klar over hvilke mengder med emballasje, som kanskje kunne vært kuttet ut. Når det gjelder en del forbruker-elektonikk er det utvilsomt mye som kunne vært pakket annerledes. Da jeg kjøpte nytt kjøeskap i fjor vår, så fikk jeg nesten bakoversveis. Det ble nesten mer søppel ut av den utpakkingen enn et helt år med gjenvinning. Jeg måtte sågar reise til miljøstasjonen fordi det ble slike mengder!
Tyske vaner
Personlig ble jeg introdusert for gjenvinning av så å si alt da jeg bodde i Tyskland en kortere periode. Der jeg bodde i Lörrach i delstaten Baden-Würtemberg, helt sørvest i Tyskland, hadde vi «gelber Sack» — gul sekk. Der sorterte vi ut alle slags materialer, ikke bare plast. Det var alt fra aluminiumsfolie, isopor i større mengder enn i Norge, etc. Eller det de kalte «verdistoffer» i husholdningen. I tillegg var det utenfor de fleste kjøpesentre og større supermarkeder store containere, der tyskerne skrellet av all emballasje før de stuet sakene inn i bilen. og kjørte hjem. Dette syntes å forekomme uansett hvor jeg var i Tyskland at de plukket av alt som ikke nødvendigvis burde bli med hjem, for øvrig.
Det var også innsamling av de de fleste ting, godt innarbeidet i befolkningen og hadde en stor plass i de fleste husholdningene som deres bidrag til en bedre planet. Derfor hadde alle tyskere en solid bunt med bærevesker i bomull, enn å sløse med seg en masse plastposer. Denne vanen er i ferd med å ta seg opp i Norge, også. Mange sier at bæreveskene er mindre klimavennlige enn plastposer. Ja, hver og en er faktisk det. Men dersom jeg handler med bærevesker ti ganger, så er det ni plastposer minst som går til søppel eller gjenvinning. Det er disse små dryppene som betyr noe på sikt.
Ingen nullvisjon
Tyskere er på mange måter i samme lunet som oss nordmenn. Vi kjenner en sterk pliktfølelse over de tingene som forventes av oss. Derfor er gjenvinning ikke bare et spørsmål om hensiktsmessigheten på kort sikt, men den mer langsiktige effekten av mer bevisste valg av den enkelte forbruker. Jo flere tiltak som synliggjør hva slags søppelberg vi etterlater oss, gjør oss desto mer interessert i hva hver og en må gjøre for å bedre klimaet.
Gjenvinning blir i et slik perspektiv like mye et prosjekt for hver og en, ikke kun et vedtak i politiske sammenhenger eller promiskuøse løfter i valg, m.m. Vi blir mer sikre på at denne planeten deler vi med ikke bare våre medmennesker i dag, men legger grunnlaget for de som arver planeten etter oss. Det er dette i hvert fall jeg forsto av et økologisk kretsløp, den gangen jeg gikk på skolen. Det var forresten i samme tid på 1970-tallet at vi jobbet lokalt — tenkte globalt. I dag vet vi at det er viktigere å jobbe globalt gjennom å tenke lokalt.
Sagt på en annen måte, så hadde John F. Kennedy rett i sitt utsagn om at «ikke skulle tenke på hva Amerika kunne gjøre for deg, men hva du kunne gjøre for Amerika». Satt i vår sammenheng vil det si at vi i dag har forstått vi må tenke over hva vi gjør for planeten, ikke tenke på hva planeten kan gjøre for oss. Vi høster av planetens ressurser, javel — men vi kan ikke reparere det som er tapt. Derimot kan vi bruke mindre av mye, kanskje?
Dette betyr at den nullvisjonen som mange tenker seg, den er uoppnåelig. Men det er ikke uoppnåelig at vi kan etterleve prinsippet om at «det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket». Det vil si at dersom hver og en tar sitt søppel på alvor, og sorterer ut de tingen vi kan gjenvinne — eller på andre og mer effektive måter utnytte til vår fordel, så er mye vunnet her og nå.
Mindre søppel, flere bruksområder
Min erfaring er at jeg kaster mye mindre søppel i dag enn jeg gjorde før. Aviser og papir sorteres for seg, og har gledelig nok fått en innsamlingsordning. Jeg vet at mye av dette papiret ikke blir brukt til gjenvinning men søppelforbrenning i tilknytning til fjernvarme, blant annet. Ja, men da hadde det jo sin spesifikke grunn at dette er blitt til en fornybar energikilde, som ikke tærer på de ikke-fornybare. Det er bedre at vi forbrenner melkekartonger, papp og papir — hvis det som i år blir streng kulde i lengre perioder, og elektrisk strøm til oppvarming blir et knapphetsgode.
I Lillehammer tumler de med slike planer. Dette bør oppmuntres fordi da blir den søpla, som i dag kjøres og sluses til andre steder — selv til utlandet, forbrent til ny energi i potensielt oljefyrte radiatoranlegg, osv. En mengde kontorarealer og blokker i Lillehammer by har sannsynligvis en interesse av dette. Og det er her vi henter fordeler på nye områder, som før ble ansett som utelukkende søppel og et problem.
Videre er det slik at den våtorganiske sorteringen faktisk blir like stor som den andre søpla, når jeg sorterer ut plast og emballasje. Jeg er ingen hysterisk orterer, mer enn som tar det grøvste unna med en gang. Plast som er for innsauset i mat og annet, er jeg litt mer slepphendt med. Men det oper seg opp i oppvaskkummen med ting som er skyllet, og står til tørk – for det enten brettes kartonger eller samles som plast. Det blir faktisk en god del, selv av dette!
Samfunnsøkonomisk ulønnsomt
Annegrete Bruvolls beregninger viser nok at gjenvinning er samfunnsøkonomisk ulønnsomt i dag. Det er blant annet et paradoks, slik Bruvoll blir gjengitt i VG at vi gjenvinner papir mens det ikke tas ut nok virke i norske skoger. Her kunne vi høstet mer enn på dagens nivå. Javissst, det er ikke utenkelig at det forholder seg slik.
Men skal vi slutte å bygge veier fordi det i framtida kan bli færre — ikke flere kjøretøy? Slett ikke! Av måneskinn gror det som kjent ingenting. De regimer for gjenvinning vi etablerer i dag, vil danne grunnlaget for morgendagens løsninger — sammen med teknologiske innovasjoner. Vi trenger flere og bedre veier i framtida, også — selv om de ikke nyttes til den ødslingen med ikke-fornybare energikilder som olje og gass i dag. Det samme vil vi se på energiøkonomisering og fornybare kilder i form av gjenvinning, etc. Framtida kan bli lys, selv uten olje og gass og med fornybar energi fra gjenvunnet søppel.
Vi kan litt flåsete uttrykke det slik at vi kan oppnå mer av det gode, mindre av det som er verst. Da kan det ikke utelukkende stå på kroner og øre, eller euro og dollar — og kun en kost-nytte beregning i cash…
Arkivert under: Aktuelt · stikkord: gjennvinning, miljø, renovasjon
Respons