Noen ganger er det en virkelig lurer på hva som ikke er galt med dette landet? Nå var det unison oppslutning om at vår stjernehopper på kvinnesiden, Anette Sagen, skulle innvie det nye Holmenkollen-anlegget i Oslo.
Herligheten skulle skje i dag onsdag, etter en bygeprosess som har vært alt annet enn ryddig. Til nå har hoppanlegget kostet Oslo en byråd og en granskning. Dette var et hoppanlegg som har kostet to til tre ganger mer enn budsjettert. Bystyret i Oslo har vært levende skjold for det nasjonale idrettsanlegget, som har slike historiske tradisjoner, og som slett ikke hadde blitt stående om pengestrømmen i budsjettprosessen hadde vært reell.
Anette Sagen og gutta
Det er ingen ny konflikt som nå pipler til overflaten. Maken til beinspark, som de oppblåste egoene i hoppmiljøet sørgelig nok har vært belemret siden tidenes morgen, er bortimot ubeskrivelig når det gjelder Anette Sagen. Det er et mirakel at jenta ikke har lagt opp, helt enkelt! Hadde bdet ikke vært for at jeg vet bedre, så skulle jeg tillagt alle menn i styrende posisjoner for musinnelse og sjalusi. Anette Sagen har et vesen og ynde som er bortimot overjordisk. Det er en av sportens peneste jenter, uavhengig av gren. Slikt svir når du sliter i motbør, sånn som i norsk hoppsport!
Bjørn Einar Romøren kom som en fugl Føniks inn i hoppsporten i de seineste år. Han hoppet langt, var lett som en flue, og var «dolla» opp som en rapper med masse bling og spisse boots i alle slags medier. Han var over natten blitt en diva. Og slike tåler ofte lite motbør. Noen av dem blir sågar hevngjerrige.
Et gammelt rim lyder slik: Bonden vill i fra nissen flytte. Men flyttingen ble ham til liten nytte. Øverst på lasset satt nissen og lo. Vi flytter isammen idag, vi to!»
Romøren må ha hatt litt av et ego, når han så åpenbart brøt alle målsnører i «føre-var»-prinsippet. Som en medieyndling må da han være trenet i å veie sine handlinger på gullvekt. Fyll, dårlige resultater og mye gny innad i hoppleiren er andre momenter om at det burde hersket en viss tilbakeholdenhet, som sikkert har vært terpet mer enn en gang etter at det til tider har stormet rundt hoppgutta.
Når Romøren likevel satte utfor, så ble han glupskere enn den påholdenhet han garantert må ha levd under — i mangel på resultater og undertrykt vrede over totalt havari i de olympiske vinterleker i Vancouver. Han kom hjem for få dager siden, og hadde kanskje behov for en utblåsning — i likhet med mange andre innen hoppeliten. Da hjelper det lite at det bystyret som har betalt festen, og siden har bestemt at bakken skal innvies med at Anette Sagen bli første hopper utfor det svinedyre, nasjonale ikonet som hoppbakken i Holmenkollen i virkeligheten er, så er dette en fnysende forakt mot alt idretten burde vært gråtende takknemlig for.
Et nasjonalt ikon
Hoppsporten har vært med på å bygge nasjonen, skriver Aftenpostens redaktør Per Anders Madsen i sin kommentar i dag. Denne kommentaren er imidlertid skrevet med den forvisnning at Anette Sagen skulle være den første utfor ovarennet i Holmenkollen, og uten kjennskap til Romørens opprør. Madsen åpner med denne kraftsalven: «Annette Sagen har åtte NM-gull vunnet over 40 internasjonale renn, kapret en VM-bronse. Alt blekner mot det hun skal gjøre i kveld … Vi snakker om ren oppvisning, et show, det deles ut hverken poeng eller medaljer. Som Sagen godt vet: Rennet betyr ingenting. Bakken alt.»
Jeg deler Madsens oppfatninger av hva Holmenkollen har betydd i det norske sinnbildet av seg selv. Da jeg for 25 år siden var på en tur i Mexico, reiste jeg sammen med to norske jenter. De var de reneste fluepapir for alle meksikanske menn i absolutt alle aldre. Det var ikke et kjedelig øyeblikk for den som sto ved sidelinjen og flirte. Av den grunn ble vi stadig invitert med på det meste, der jeg som tilbakelent anstand gapte opp og skylte ned mens jentene sleit med gutta. I Tuxtla, i provinsen Gutierrez helt sør i Mexico, ble vi til og med invitert på middag. Foreldrene til han som inviterte, de hadde vært i Skandinavia og i Oslo. De hadde vært noen hastige og hustrige timer i byen, en dag i mai. Likevel hadde de kjøpt en souvenir: et askebeger med bilder fra Holmenkollen.
Der og da lo vi nordmennene så vi skreik. Av alle eksepsjonelle ting fikk vi gleden av å oppklare hva det var et bilde av. Da skal jeg hilse og si at meksikanerne glodde lenge. Nei, de måpte — rett og slett!
Smålighet og ren idioti
Bjørn Einar Romøren er den som har fått minst uttelling for sitt «kupp», etter at han satte utfor som førstemann i Holmenkollen. Han er parkert som deltaker i kveldens oppvisningsrenn. I tillegg lir det oppvask på bakrommet, i en eller annen form. Romøren satset alt, og vant — ingenting! Det som verre er at historien rundt dette betyr at han slett ikke vil bli husket som idrettsmann og hopper. Han vil for alltid bli husket som drittstøvelen som prøvde å stjele glansen fra en av norsk hoppsports store utøver: Anette Sagen. Dette vil bli spørsmålet i alle quiz’er for Romørens del! Jeg unner ham ikke æren, for å si det mildt!
Og hvis det ikke var nok tubulens rundt dette rennet fra før, så klarer altså Oslo kommune å la det gå direkte sport i smålighet. Kulturminister Anniken Huitfeldt er ikke invitert til rennet. Til TV2 uttaler Huitfeldt at hun gjerne hadde kommet, både på grunn av at hun er kultur– OG idrettsminister OG fordi det var hennes oldefar Fritz Huitfeldt, som bestemte at bakken skulle bygges nettopp der den står — den dag i dag. Bakgrunnen for fadesen er vel beregnet fra ordfører Fabian Stang (Høyre) og formodentlig et samlet byråd: Staten ville ikke fylle opp kassa, da de budsjetterte kalkylene sprakk og byråd Sylvi Listhaug (FrP) måtte gå av. Det er ellers slik man mobber i de kondisjonertes kretser. Eller som Tuppen og Lillemor, der den ene ikke vil leke med den andre mer.
Sett på maken! Men det er ikke emr enn forventet. Dette er utstillingsvinduet til Høyre og Fremskrittspartiet i Norge. Leve Kongen!
Det vil si: Leve hoppdronningen Anette Sagen! I kveld setter hun Norgesrekord i sympati og skihistorie i Holmenkollen!!!
