Ipad vil endre nettavisene

digi gjen­gir en mel­ding fra NTB om at VG snu­ser på beta­lings­ord­nin­ger ved intro­duk­sjo­nen av Apples Ipad. Dette er like mye en reak­sjon på at de store avi­sene i Stor­bri­tan­nia vur­de­rer å inn­føre full­skala beta­ling på sine nett­avi­ser fra juni i år. Alt dette betyr at det ikke blir fullt så gra­tis å være nett­no­made. Men det betyr også at vi får en rik­ti­gere pris på inter­nett. Her på storfanden.no har jeg ivret for at nett­opp Ipad og andre leser­brett vil bli det store spran­get. Det pus­sige er imid­ler­tid at svært mange av tek­no­lo­gi­jour­na­lis­tene jeg har lest, de har vendt tom­me­len ned for nett­opp Ipad og leser­bret­tene. Dem om det!

Leser­brett lok­ker og forleder

Det er selv­sagt slik at leser­bret­tene i seg selv er ikke noe sesam-sesam for nett­jour­na­lis­tikk eller nett­avi­ser. Det sen­trale er at nett­avi­ser og medie­sel­ska­pene ser de mulig­he­tene som lig­ger impli­sitt i at dette kan bli den dingsen vi trek­ker med oss over­alt. Løs­nings­or­det må bli funksjonalitet.

Enhver tek­no­lo­gisk duppe­ditt i dag blir i dag hver­ken bedre eller mindre egnet der­som bru­ke­ren ikke er med på notene. Dette vir­ker det som de kunn­skaps­rike tek­no­lo­gi­jour­na­lis­tene ikke ser, eller begri­per rekke­vid­den av. For de inn­vidde i tek­no­logi er lett å se hele sko­gen mens det for folk flest ikke for­to­ner seg som annet enn styg­ge­lig mange trær. Her er det et gap mel­lom de som for­tol­ker utvik­lin­gen og de som skal ta tek­no­lo­gien  i bruk.

Ta for eksem­pel disse evin­ne­lige lan­se­rin­gene av ope­ra­tiv­sys­te­mer. De flom­mer over på Windows-siden fordi de fleste av de skrive­føre er tungt inne i Micro­softs ver­den. Det har blitt litt bedre med årene, men ennå gjen­står det at folk flest for­står ver­dien av hva som skjer hos Apple eller på Linux-plattformen. Det er så å si få eller ingen fol­ke­lig begreps­ho­ri­sont i for­hold til Linux, til tross for at det omtrent går infla­sjon i at disse ope­ra­tiv­sys­te­mene er geni­alt enkle og full­sten­dig gra­tis, i følge nett­jour­na­listeer. Det para­dok­sale kan imid­ler­tid bli at nett­opp opertiv­sys­te­mer bli den minste flaske­hal­sen i fram­ti­den, all den tid den er fer­dig instal­lert på den dingsen som løfte håret i taket!

En tid ble Ama­zons Kindle den store bissklikk-tingen innen de ble vit­ter­lig tatt i bruk av mas­sene. Da kom det et ras av kla­ger om ned­slå­ende kremmer­ånd. Folk som trodde de hadde bøker i den digi­tale bok­hylla, opp­levde over nat­ten at hele verk var slet­tet på grunn av tvis­ter om opp­havs­rett. Og Kindle er ikke annet enn tekst, aldri noe mer enn en avan­sert bok.

Apples iPad er deri­mot tenkt som bin­de­led­det mel­lom Apples platt­form for alt digi­talt inn­hold, der nett­avi­ser, epost og poten­si­elt sosiale medier, var tenkt imple­men­tert. Altså et kvante­sprang for alle som i dag har fem for­skjel­lige ste­der de må innom i dag, for eksem­pel. Idag er alt spredd utover på iPod, iPhone, PC og digi­talt inn­hold som iTu­nes i hele hus­stan­den, men er på ingen måte bær­bar på samme måte som iPad, der­som nett­kskyen nå blir det ste­det der vi i fram­ti­den opp­be­va­rer igjen sam­lin­gene våre.

Det er dit de tunge digi­tale aktø­rene vil bevege oss i utgangs­punk­tet. De ser et helt nytt inn­tje­nings­om­råde, om alle sik­rer sitt gjen­nom opp­be­va­ring i nett­skyen. I dag har jeg en drøss med konti hos Google, Micro­soft, Opera, osv. — der jeg har alt fra 2 — 25 GB med lag­rings­plass. Denne plas­sen har jeg tenkt å gjemme på, men fryk­ter at det en dag i fram­ti­den blir en liten avgift på det hele, eller at jeg må utvide. Sann­syn­lig­vis blir det siste alter­na­ti­vet en dag nød­ven­dig. Den dagen kom­mer for­tere og for­tere, jo mer vi klem­mer inn av kraft i bil­der, fil­mer og als­kens digi­talt inn­hold. Lag­ring i n’te potens , altså — der det blir i nett­skyen at vi tar de tyngste flytte­job­bene når plate­sam­lin­ger, bøker, osv. alle­rede er plas­sert i papp­es­ker i boden.

Kon­kur­ran­sen mer utrygg med VG

Der­som utvik­lerne av lese­bret­tene og nett-PC’er (ikke minst) har dette i mente, så blir denne for­men for opp­be­va­ring av den enkel­tes hukom­melse even­tyr­lig. Og her mener jeg at Steve Jobs og Apple har tenkt rett, men at det brede laget ikke har for­stått mulig­he­te­nes ver­den. Når VG nå snu­ser på dette, så er dette bra. Men det spørs hvor­dan det blir for de øvrige aktø­rene i det norske medie­mar­ke­det? Helst hadde jeg sett at det var nr. 2 og 3-aktørene fordi de kunne dre­vet utvik­lin­gen på et bre­dere grunn­lag enn mas­to­don­ten Schib­sted, som ikke har annet enn sin egen bunn­linje å tenke på. Dag­bla­det var blant mine favo­rit­ter til å drive VG og Aften­pos­ten inn i digi­ta­li­se­rin­gen, for da hadde andre aktø­rer enn den største kun­net kon­kur­rere. Schib­sted kan på selv­sten­dig grunn­lag prise sitt til­bud så lavt at de sten­ger de andre ute.

Ingen medier i Norge kan i dag sitte på gjer­det. Alle er sna­rere langt nede i kjel­le­ren øko­no­misk. Dette viste salgs­tal­lene fra Medie­be­drif­te­nes Lands­for­bund uttryk­ke­lig, da de ble offent­lig­gjort i midten av februar i år. Spe­si­elt VG må tenke nytt, selv om Dag­bla­det er den avi­sen som lek­ker pro­sent­mes­sig flest lesere. Det er alar­me­rende der­som utvik­lin­gen fort­set­ter, når VG kan bli forbi­gått av Aften­pos­ten alle­rede i år som Nor­ges største avis. Det er imid­ler­tid et poeng, som er under­slått i slik reson­ne­men­ter: For Schib­sted er dette ett fett, der­som penge­bin­gens soli­di­tet for­blir like sterk. Selv­sagt er det et pro­blem for VG, men for selve medie­sel­ska­pet for­blir inn­tek­tene intakt i selskapet.

Schib­sted er ikke inter­es­sert i mar­ke­det på annen måte enn at de vil opp­rett­holde eller befeste den stil­lin­gen sel­ska­pet alle­rede har. For alle andre blir det mer inter­es­sant å utvikle andre og spen­nende løs­nin­ger, som trek­ker leser bort fra Schib­sted. Der­for er VGs sat­sing iso­lert sett ikke noen god nyhet, men kan på sikt få andre aktø­rer til å våkne og kon­kur­rere. Nå har det øvrige mar­ke­det kan­skje tapt den beste posi­sjo­nen fordi de ikke utford­ret Schib­sted og duo­po­let VG/Aftenposten.

Over­na­sjo­nale løs­nin­ger og allianser

Igjen blir det rik­tig å tenke slik at der­som de mindre aktø­rene skal få et ord med i laget, så må de inngå alli­an­ser. Nasjo­nalt er dette regu­lert av Medie­til­sy­net. iPad er imid­ler­tid ikke tek­no­lo­gi­kri­tisk for­ank­ret nasjo­nalt, sna­rere tvert imot. Lese­bret­tene og nett-PC’er kjen­ner ingen lande­gren­ser enn til­gan­gen til inter­nett. Her lig­ger det mulig­he­ter til å omgå de nasjo­nale mediemyndighetene.

En poten­si­ell alli­anse for Dag­bla­det eller Dags­avi­sen kunne vært Poli­ti­ken i Dan­mark, Dagens Nyhe­ter i Sve­rige, The Inde­pen­dent eller The Guar­dian i Stor­bri­tan­nia, osv. Da kunne en sydd sam­men en avis­pakke som kan­skje hadde blitt dyrere enn et avis­abon­ne­ment, men som kan­skje ville blitt fore­truk­ket av det avis­le­sende og teknologi-interesserte pub­li­kum fordi dette hadde vært en sterk og over­na­sjo­nal bunt med nyheter.

Videre ser det ut til at det blir tenkt rik­tig i VG, ved at de ten­ker på inn­hold enn bare en ny dings som ser­ve­rer den samme nett­avi­sen vi har til­gang til i dag. Det er de inter­es­sante tin­gene som gjør at pub­li­kum tar fram Visa-kortet som blir avgjø­rende, eksem­pel­vis alli­an­ser med Wimp, Spo­tify og Vood­ler, osv.

Det skal inn­røm­mes at da Murdoch-selskapene lan­serte pri­sene for nett­avi­sene de har tenkt å stenge som gra­tis­tje­neste, så var det ikke tegn til blod­pri­ser. Her er det snakk om rela­tivt lave kostan­der, hvil­ket er rik­tig når det også er slik at det dyreste ved all jour­na­lis­tikk er det medium den blir pre­sen­tert på: papir. Norge er i til­legg et lite land, så det må ten­kes langt mer spen­nende enn nett­avis alene. Igjen blir det et sprang i for­stå­else av hvilke alli­an­ser og til­bud en kan friste med på et over­na­sjo­nalt plan.

Uan­sett hvilke tan­ker man gjør seg, så vil nett­jour­na­lis­tik­ken gå inn i et av sitt mest avgjø­rende år med lese­bret­te­nes komme og funk­sjo­na­li­tet. Desto mer en får lese­bret­tet til å gjøre med et klikk jo flere hen­ger seg på. Og et eller annet sted må det ten­kes pris. Alt dette hen­ger i løse lufta, men vil enten bli spen­nende eller like defen­sivt som nett­avi­se­nes sat­sing ble for 15 år siden.

Mon de har lært?

Print PDF