EU-tilhengerne er litt gravide

Eli­sa­beth Grieg i Reder­for­bun­det fron­ter en sjarm­of­fen­siv fra Europa­be­ve­gel­sen. Det er åpen­bart ikke nok å hente for rederne etter tide­nes retts­runde med 100–0 i for­del Nor­ges fremste null­skatte­ytere. Nå vil de ha bort res­ten, slik at de kan velte seg i det euro­pe­iske bas­sen­get uten hind­rin­ger fra Norge. Der­for bør EØS byt­tes ut med fullt med­lem­skap i den Euro­pe­iske unio­nen (EU) (Skjerm­bilde: Dag­bla­det)Nå skal det sies at EU-tilhengerne er noto­risk upå­li­te­lige i sin reto­rikk og sine argu­men­ter. Dette ble kledd til skin­net under valg­kam­pen for å melde Norge inn i EU i 1994. Selv arbei­det jeg i Nei til EU, o g har der­med et dia­met­ralt annet syn enn reder­dron­nin­gen og norske finans­fyrs­ter et al.

Gam­mel vin på nye flasker

Det er ikke et eneste argu­ment som er anner­le­des enn den Europa­be­ve­gel­sen tapte folke­av­stem­nin­gen på. Den avta­len Kris­te­lig Folke­parti med en stem­mes over­vekt i Stor­tin­get trædde ned over ørene på oss av EU-tilhengerne, er den avta­len de vil løpe fra nå. Jeg snak­ker om EØS-avtalen. Per­son­lig var jeg imot den mens EU-tilhengerne mente at Norge ville rykke til­bake til den mør­keste mid­del­al­der uten. Det vit­tige viste seg raskt i valg­kam­pen 1994 at nett­opp EU-tilhengerne var mest imot den fordi det var pis­ken de jagde EU.motstanderne med. Selv sto jeg inne for argu­men­ta­sjo­nen mot EØS, men dess­verre var det få som påpekte at det ikke var EU-motstandernes jobb å for­svare EØS — all den til dette var EU-tilhengerne sitt eget vek­tige argu­ment. Grieg har den frekk­het å hevde at EØS ikke er nok. Ålreit, men da stry­ker vi hele avtalen!

EØS-avtalen har gjort oss til hus­menn i eget land, er også den argu­men­ta­sjo­nen som Grieg fast­hol­der. Ålreit, men det var ikke poen­get i 1994, altså? Nei-siden hev­det at dette ville bli kon­se­kv­sen­sen, men EU-tilhengerne hev­det at dette slett ikke ville bli slik de nå påstår at vi sli­ter med innen EØS-avtalen. Vi kom­mer ikke av ste­det hvis vi skal bedrive omkamp om død fisk som dri­ver med strøm­men. Enten mel­der vi oss ut av EØS eller ikke! Men dette vil selv­sagt EU-tilhengerne ikke fordi de vil for evig tid hakke på at dette er mini­mum, og så skal vi en dag få så lav mot­stand i fol­ket at vi vip­pes inn i EU. Ikke uten en folke­av­stem­ning, Grieg!

Argu­men­tet med at vi må delta der beslut­nin­gen tref­fes, er nes­ten som å svømme inn i en hval­kjeft og tro at vi ikke blir silt til samme møkka som erfa­rin­gene til våre skan­di­na­viske ven­ner. Hvor ble det av Dan­mark og Sve­rige som selv­sten­dige og sterke inter­na­sjo­nale røs­ter? Hva ble det av en selv­sten­dig stemme etter Lisboa-traktaten, der det skal være for­skjell på med­lems­land over tid. Små land, liten repre­sen­ta­sjon. Eller for å spørre med utgangs­punkt i fire­hundre­års­nat­ten: Skal vi nok en gang bli et fylke i en annen sam­men­slut­ning, denne gang i Europa?

Ure­de­lig og uetterrettelig

Avdøde leder av Nei til EU, Kris­ten Nygaard, sa i 1994 at Europa­be­ve­gel­sen skyldte på Nei-sidens argu­men­ter, og at vi bedrev des­in­for­ma­sjon og svart­ma­ling. Til dette sa Kris­ten følgende:

- Dette er nes­ten takk­nem­lig å få stilt dette spørs­må­let for vi benyt­ter EUs eget statistikk-kontor, Eurostat. I den grad Nei-siden svart maler, så vil jeg spørre om hvem som lagde malin­gen eller de kom­po­nen­tene som betyr at vi svartmaler.

Det var sjel­dent framme igjen at Nei-siden des­in­for­merte etter dette. I ste­det kjørte Europa­be­ve­gel­sen nesa i skyt­ter­gra­ven og snøf­tet sine besver­gel­ser. Inter­es­sant nok var det Nei-siden som delte ut Maastricht-avtalen (1992), som var hoved­do­ku­men­tet for med­lem­skap den gan­gen. Ja, det var Nei-siden som delte ut med­lem­skaps­av­ta­len, også. Ja-siden fryk­tet sine egne dokumenter!

I 1994 var EU etter 1994 bestå­ende av 15 med­lems­land. I dag er det 27. Og det er omtrent dob­belt så mange stem­mer, der EU selv vil ha for­dyp­ning og inte­gra­sjon — hvil­ket betyr ennå likere sam­funn fra sør til nord, øst til vest. Mar­keds­kref­te­nes frie spill over­alt mens demo­kra­tisk under­skudd blir et kro­nisk brudd på nasjo­nale stan­dar­der og løsninger.

Jo,takk som byr! Det er flere som er imot i dag, heldigvis!

Print PDF