Det er lov å prøve seg

Ærver­dige The Times var den første avi­sen av de store euro­pe­iske avi­sene som inn­førte en beta­lings­ord­ning for sine lesere på nett. Det Rupert Murdoch-eide avis­hu­set har imid­ler­tid mis­tet bety­de­lige leser­grup­per siden de inn­førte ord­nin­gen i juli i år, ifølge digi.no. Dette vil utvil­somt få andre til å vegre seg ytter­li­gere. (Skjerm­bilde: The Times)

Ord­nin­gen ble av flere aktø­rer hilst vel­kom­men, også i Norge. Våte drøm­mer om rul­lende kro­ner på inter­nett­pub­li­se­ring har lenge vært et øns­ket mål. Til nå er det kun store region– og lokal­avi­ser samt Adresse­avi­sen i Trond­heim som har hatt en viss inn­tje­ning på nett­be­ta­ling. Aften­pos­ten, VG og Dag­bla­det er blant avi­sene som har lan­sert visse beta­lings­tje­nes­ter med varie­rende hell. Sosiale medier er til nå VGs og Dag­bla­dets eneste sat­sing med en viss suk­sess. Schib­sted er nes­ten ene­rå­dende på net­t­an­non­ser med Finn.no. Aften­pos­ten har ganske nylig lan­sert en beta­lings­tje­neste for til­gang til avi­sens enorme digi­tal­ar­kiv. Muli­gens drøm­mer alle om at Steve Jobs og iPad skal komme her til lands, og bli stort på dyre applikasjoner?

Kva­li­tet kos­ter redak­sjo­nelt blod

Solid jour­na­lis­tikk er ikke bil­lig. Nett­avi­ser er ikke gra­tis moro for det enkelte avis­hu­set. Og nett­le­serne er ikke vil­lig til å betale. Dette er inter­nett i et nøtte­skall i dag.

Verst har dette ram­met Dag­bla­det, inn­til i fjor. Da fikk også VG smake fram­ti­dens knall­harde mar­ked, med fal­lende opp­lag og sky­høye leser­tall på nett. Den eneste avi­sen, som sti­ger i mar­ke­det i Norge, er Aften­pos­ten. Mot alle odds sti­ger antal­let papir­abon­ne­men­ter mens så å si alle aviser i hele ver­den sli­ter med opp­lag, bunn­linje og røde tall i regn­ska­pet. Spørs­må­let er i grun­nen vel­dig enkelt: Hvor lenge kla­rer dags­avi­sene å balan­sere inn­tek­ter og gra­tis til­gang på inter­nett? Spe­si­elt etter at net­t­an­non­ser ikke har blitt den melke­kua alle drømte om, eller at reklame­mar­ke­det aldri «tok av» på nett???

Tid­li­gere Dagbladet-journalist Ottar Jakob­sen skrev i sin ram­salte bok om tiden i avi­sen at sat­sing på nett­avi­ser ble en sat­sing på resir­ku­lerte nyhe­ter. Det er ikke pent skre­vet, men det er hel­ler ikke usant. Mye av den jour­na­lis­tik­ken som pub­li­se­res på nett, er nyhe­ter fra inter­na­sjo­nale byråer og artik­ler pub­li­sert mange ste­der ellers.

Det unike ved en papir­avis er at den er eks­klu­siv. Det vil en nett­avis aldri bli fordi kon­kur­ren­tene umid­del­bart klip­per og site­rer, så sant dette er inter­es­sant. Papir­avi­sen må fore­ligge reint fysisk før et annet avis­hus eksem­pel­vis kan sitere, og en even­tu­elt må kjøpe ret­tig­he­ter til bil­der. Med dagens nyhets­strøm­mer (RSS) og f. eks. Google News, er det mer og mer blitt til at en avis pub­li­se­rer de eks­klu­sive nyhe­tene på papir en dag sei­nere i nettutgaven.

De siste par årene med den inter­na­sjo­nale finans­kri­sen har tæret knall­hardt på trykte medier. Ned­be­man­nin­ger har vært eneste utvei for så å si alle avis­hus. Ingen bran­sje har til­nær­mel­ses­vis vært ned­be­man­net har­dere, utenom de finans­in­sti­tu­sjo­nene som i utgangs­punk­tet skapte bøl­ger i inter­na­sjo­nal finans. Slik sett kan vi si at inter­nett har kos­tet blod, i form av at flere og flere jour­na­lis­ter har blitt ned­be­man­net mens de gjen­væ­rende har holdt hju­lene igang. Mange hev­der at dette har fått mindre betyd­ning for jour­na­lis­tik­ken. Mon det.

Ingen melkeku for Mur­d­och, så langt

Tid­li­gere Dagbladet-journalist Tore Neset har sett nær­mere på hvor­dan nett­be­ta­lin­gen i The Times har utvik­let seg for digi.no. Inn­led­nings­vis viser tall­ma­te­ria­ler at ni av ti leser har hop­pet av, etter at beta­lings­ord­nin­gen ble intro­du­sert 1. juli i år. Det vil si at leserne fikk mulig­he­ter til å regist­rere seg i for­kant, og da få til­gang til mye mer enn de ure­gist­rerte. 150.000 lesere gjorde dette. Så strupte de igjen til­gan­gen, med det resul­tat at under måned etterpå er ni av ti lesere borte.

Digi viser til Expe­rian Hitwise, et nett­må­lings­in­sti­tutt i Stor­bri­tan­nia, som har fun­net ut at The Times hadde 332.800 unike lesere dag­lig i februar, og har nå sun­ket til  til 84.800. Dette er imid­ler­tid de leserne som lan­der på for­si­den, og som gir opp for­sø­ket på å lese selve artik­ke­len. De leserne som ble igjen etter regist­re­ring og beta­ling, var på bedrø­ve­lige 15.000, i følge Expe­rian Hitwise. Slikt blir det ikke mye pen­ger av, sær­lig ikke om vi ar føl­gende for­be­hold med i betraktningen:

«Der­som dette tal­let er rik­tig, snak­ker vi tro­lig om et enda mindre antall fak­tiske lesere. For selv om man beta­ler, er det ikke sik­kert man øns­ker eller har anled­ning til å gå inn og lese avi­sen hver dag.«
Tore Neset, digi.no

digi.no peker på at The Wall Street Jour­nal og Finan­cial Times har klart å imple­men­tere en viss beta­lings­vilje hos leserne på nett. Dette er imid­ler­tid nisje­avi­ser med helt spe­si­fikk børs– og finans­jour­na­lis­tikk. Det ryk­tes at avis­hu­set dn.no og Dagens Nærings­liv i Norge er på rett kjøl, etter blod­røde tall for et par år siden. De gjen­åp­ner nå sine kon­to­rer i New York og London.

For nyhets­avi­sene er dette mager trøst. For The Times er det nitrist. Hvor­vidt vin­nin­gen går opp i spin­nin­gen, vites ikke. Det kos­ter også pen­ger å inn­føre beta­lings­ord­nin­ger, i form av løpende kost­na­der til admi­ni­stra­sjon og ved­li­ke­hold av ordningene.

Snart kom­mer imid­ler­tid iPad til Norge…

Print PDF