www.storsanden.com » Kultur » Det er lov å prøve seg
Det er lov å prøve seg
Ærverdige The Times var den første avisen av de store europeiske avisene som innførte en betalingsordning for sine lesere på nett. Det Rupert Murdoch-eide avishuset har imidlertid mistet betydelige lesergrupper siden de innførte ordningen i juli i år, ifølge digi.no. Dette vil utvilsomt få andre til å vegre seg ytterligere. (Skjermbilde: The Times)
Ordningen ble av flere aktører hilst velkommen, også i Norge. Våte drømmer om rullende kroner på internettpublisering har lenge vært et ønsket mål. Til nå er det kun store region– og lokalaviser samt Adresseavisen i Trondheim som har hatt en viss inntjening på nettbetaling. Aftenposten, VG og Dagbladet er blant avisene som har lansert visse betalingstjenester med varierende hell. Sosiale medier er til nå VGs og Dagbladets eneste satsing med en viss suksess. Schibsted er nesten enerådende på nettannonser med Finn.no. Aftenposten har ganske nylig lansert en betalingstjeneste for tilgang til avisens enorme digitalarkiv. Muligens drømmer alle om at Steve Jobs og iPad skal komme her til lands, og bli stort på dyre applikasjoner?
Kvalitet koster redaksjonelt blod
Solid journalistikk er ikke billig. Nettaviser er ikke gratis moro for det enkelte avishuset. Og nettleserne er ikke villig til å betale. Dette er internett i et nøtteskall i dag.
Verst har dette rammet Dagbladet, inntil i fjor. Da fikk også VG smake framtidens knallharde marked, med fallende opplag og skyhøye lesertall på nett. Den eneste avisen, som stiger i markedet i Norge, er Aftenposten. Mot alle odds stiger antallet papirabonnementer mens så å si alle aviser i hele verden sliter med opplag, bunnlinje og røde tall i regnskapet. Spørsmålet er i grunnen veldig enkelt: Hvor lenge klarer dagsavisene å balansere inntekter og gratis tilgang på internett? Spesielt etter at nettannonser ikke har blitt den melkekua alle drømte om, eller at reklamemarkedet aldri «tok av» på nett???
Tidligere Dagbladet-journalist Ottar Jakobsen skrev i sin ramsalte bok om tiden i avisen at satsing på nettaviser ble en satsing på resirkulerte nyheter. Det er ikke pent skrevet, men det er heller ikke usant. Mye av den journalistikken som publiseres på nett, er nyheter fra internasjonale byråer og artikler publisert mange steder ellers.
Det unike ved en papiravis er at den er eksklusiv. Det vil en nettavis aldri bli fordi konkurrentene umiddelbart klipper og siterer, så sant dette er interessant. Papiravisen må foreligge reint fysisk før et annet avishus eksempelvis kan sitere, og en eventuelt må kjøpe rettigheter til bilder. Med dagens nyhetsstrømmer (RSS) og f. eks. Google News, er det mer og mer blitt til at en avis publiserer de eksklusive nyhetene på papir en dag seinere i nettutgaven.
De siste par årene med den internasjonale finanskrisen har tæret knallhardt på trykte medier. Nedbemanninger har vært eneste utvei for så å si alle avishus. Ingen bransje har tilnærmelsesvis vært nedbemannet hardere, utenom de finansinstitusjonene som i utgangspunktet skapte bølger i internasjonal finans. Slik sett kan vi si at internett har kostet blod, i form av at flere og flere journalister har blitt nedbemannet mens de gjenværende har holdt hjulene igang. Mange hevder at dette har fått mindre betydning for journalistikken. Mon det.
Ingen melkeku for Murdoch, så langt
Tidligere Dagbladet-journalist Tore Neset har sett nærmere på hvordan nettbetalingen i The Times har utviklet seg for digi.no. Innledningsvis viser tallmaterialer at ni av ti leser har hoppet av, etter at betalingsordningen ble introdusert 1. juli i år. Det vil si at leserne fikk muligheter til å registrere seg i forkant, og da få tilgang til mye mer enn de uregistrerte. 150.000 lesere gjorde dette. Så strupte de igjen tilgangen, med det resultat at under måned etterpå er ni av ti lesere borte.
Digi viser til Experian Hitwise, et nettmålingsinstitutt i Storbritannia, som har funnet ut at The Times hadde 332.800 unike lesere daglig i februar, og har nå sunket til til 84.800. Dette er imidlertid de leserne som lander på forsiden, og som gir opp forsøket på å lese selve artikkelen. De leserne som ble igjen etter registrering og betaling, var på bedrøvelige 15.000, i følge Experian Hitwise. Slikt blir det ikke mye penger av, særlig ikke om vi ar følgende forbehold med i betraktningen:
«Dersom dette tallet er riktig, snakker vi trolig om et enda mindre antall faktiske lesere. For selv om man betaler, er det ikke sikkert man ønsker eller har anledning til å gå inn og lese avisen hver dag.«
Tore Neset, digi.no
digi.no peker på at The Wall Street Journal og Financial Times har klart å implementere en viss betalingsvilje hos leserne på nett. Dette er imidlertid nisjeaviser med helt spesifikk børs– og finansjournalistikk. Det ryktes at avishuset dn.no og Dagens Næringsliv i Norge er på rett kjøl, etter blodrøde tall for et par år siden. De gjenåpner nå sine kontorer i New York og London.
For nyhetsavisene er dette mager trøst. For The Times er det nitrist. Hvorvidt vinningen går opp i spinningen, vites ikke. Det koster også penger å innføre betalingsordninger, i form av løpende kostnader til administrasjon og vedlikehold av ordningene.
Snart kommer imidlertid iPad til Norge…
Arkivert under: Kultur · stikkord: medier, The Times, økonomi










Respons