Dette er hjemme­si­dene til Terje Stor­san­den på www.storsanden.com. Jeg er ufør men skrive­før fri­lans­jour­na­list, bosatt på Wiese Senior­sen­ter i Lil­le­ham­mer, midt i by’n. Av utdan­ning har jeg en bachel­or­grad i nyere tids his­to­rie (2003) ved Høg­sko­len i Lil­le­ham­mer, og en bachel­or­grad i film– og fjern­syns­vi­ten­skap (2008) ved samme høgskole.

Jeg dri­ver og mik­ser og trik­ser med Word­Press. Grun­nen til dette er det åpne kildekode-prosjektet. Det betyr at Word­Press, som opp­rin­ne­lig var et blogge­verk­tøy, mer og mer lik­ner et CMS — Con­tent Mana­ge­ment Sys­tem: et kom­plett pub­li­se­rings­verk­tøy. Oppe i hoved­me­nyen vil en finne mer artik­ler og erfa­rin­ger omkring dette — etter at ver­sjon 3.0 — The­l­o­nius ble lan­sert i juni 2010.

Litt his­to­rikk

Det altru­is­tiske og idea­lis­tiske ved Word­Press er det som appel­le­rer aller mest. Det vil si at noen men­nes­ker satte seg ned og skrev hele ramme­ver­ket for Word­Press for åtte år siden, og gjorde dette til­gjen­ge­lig for alle. Den mest pro­mi­nente av disse er Matt Mul­len­weg, som også etab­lerte sel­ska­pet Auto­mat­tic, som står bak de kom­mer­si­elle sidene www.wordpress.com Jeg fik­ler deri­mot i det selv­sten­dige og frie www.wordpress.org. Natur­lig­vis!

Det vil si at jeg i lik­het med svært mange andre begynte i .com-segmentet. Og helt ærlig, dette er slett ikke noen dår­lig løs­ning. Sna­rere tvert i mot. Men jeg er av den fleg­ma­tiske og uav­hen­gige sorten, og måtte der­for ha mitt eget domene + nett­avi­sen storfanden.no med alt det mer­ar­beid dette betyr. Det vil si å kløné det til, vil noen si, med jevne mel­lom­rom. For­de­len er den at da lærer jeg grue­lig mye om både PHP og MySQL, blant annet. Og slik går nå dagene her på Wiese Seniorsenter.

Google-annonser

Jeg har utstyrt mine nett­si­der med Google-annonser. Disse benyt­ter infor­ma­sjons­kapl­ser (cookies) for å til­passe annon­sene til noe folk kan­skje kan være inter­esse i, i ste­det for sta­tiske annon­ser uten rele­vans for den enkelte. Men det knyt­ter seg en del for­ut­set­nin­ger ved dette som leserne bør være kjent med. Her er Goog­les egen forklaring:

Det kan hende at Google bru­ker infor­ma­sjo­nen (som ikke inklu­de­rer navn, adresse, e-postadresse eller tele­fon­num­mer) om besøk på dette og andre nett­ste­der til annon­ser om varer og tje­nes­ter, som kan være av inter­esse. Hvis du vil ha mer infor­ma­sjon om denne prak­si­sen og vite mer om mulig­he­tene til ikke å la disse sel­ska­pene få til­gang til denne infor­ma­sjo­nen, kan du klikke her.

Ellers blir jeg ikke brå­sint om folk klik­ker på disse annon­sen inne i mel­lom, når de fin­ner noe de er inter­es­sert i. Slik gene­re­res det noen slan­ter på meg, den dagen det even­tu­elt skulle komme en sjekk i pos­ten. I de årene som jeg har hatt annon­ser fra Google, så har det ikke blitt annet enn en teo­re­tisk mulig­het, så langt… Men beva­res! Det er ikke noen kata­strofe. Livet som ufør er ikke direkte fat­tigs­lig, tross a jeg ikke er noen krø­sus. Sam­men­lik­net med andre uføre, har jeg en rime­lig grei apa­na­sje. Ellers kan jeg ikke annet enn klage — som nord­menn flest…

Så får vi se åssen fram­ti­den blir…

Wiese Senior­sen­ter, tirs­dag 28. juni 2011

Terje Stor­san­den